Verse 1
Alle stammene i Israel kom til David i Hebron og sa: Se, vi er din egen.
Verse 2
Også tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som ledet Israel. Herren sa til deg: Du skal være leder for mitt folk Israel.
Verse 3
Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem foran Herren; de salvet David til konge over Israel.
Verse 4
David var tretti år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i førti år.
Verse 5
I Hebron regjerte han over Juda i syv og et halvt år; og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
Verse 6
Kongen og mennene hans drog til Jerusalem til jebusittene, innbyggerne i landet. De sa til David: Med mindre du fjerner de blinde og haltende, kan du ikke komme inn hit; de trodde ikke at David kunne komme inn.
Verse 7
Likevel tok David festningen i Sion; det er byen David.
Verse 8
David sa den dagen: Den som går opp til kanalen og slår jebusittene, de blinde og haltende som David hater, skal være sjef og hærfører. Derfor sa de: De blinde og haltende skal ikke komme inn i huset.
Verse 9
Så bodde David i festningen og kalte den byen David. Han bygde rundt omkring fra Millo og innover.
Verse 10
Og David fortsatte og ble stor, og Herren, hærens Gud, var med ham.
Verse 11
Og Hiram, kongen av Tyros, sendte budbringere til David med sedertrær, snekkere og murere; de bygde David et hus.
Verse 12
David innså at Herren hadde gjort ham til konge over Israel, og at han hadde hevet hans rike for sitt folks skyld.
Verse 13
David tok flere kvinner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron; det ble født sønner og døtre til ham.
Verse 14
Og disse er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan og Salomo.
Verse 15
Ibhar, Elishua, Nepheg og Japhia.
Verse 16
Og Elishama, Eliada og Eliphalet.
Verse 17
Men da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å finne David; og David hørte om det og gikk ned til festningen.
Verse 18
Filisterne kom også opp igjen og spredte seg i Refaim-dalen.
Verse 19
David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte David: Gå opp, for jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
Verse 20
Og David kom til Baalperasim, og David slo dem der og sa: Herren har brutt frem mot mine fiender foran meg, som vannbølger. Derfor kalte han stedet Baalperasim.
Verse 21
Der forlot de sine avguder, og David og mennene hans brente dem.
Verse 22
Og filisterne kom igjen opp og spredte seg i Refaim-dalen.
Verse 23
Da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke gå opp; dra heller rundt bak dem og kom på dem fra siden av morbærtrærne.
Verse 24
Og når du hører lyden av bevegelser i toppen av morbærtrærne, så vær klar, for da skal Herren gå ut foran deg for å slå filisternes hær.
Verse 25
Og David gjorde som Herren hadde befalt ham; og han slo filisterne fra Geba til Gazer.