Og det skjedde, da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt seg fra alle sine fiender;

At kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står i telt og gardiner.

Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt det som er i hjertet ditt; for Herren er med deg.

Og det skjedde den natten at Herrens ord kom til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Vil du bygge meg et hus å bo i?

For siden jeg førte Israels barn ut av Egypt, har jeg ikke bodd i noe hus, men har vandret i telt og tabernakler.

I alle de stedene jeg har vandret med Israels barn, har jeg ikke sagt et ord til noen av Israels stammer som jeg har befalt å lede folket mitt, Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke for meg et hus av sedertre?

Så skal du si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra sauefjøset, fra å følge sauene, for å være herre over mitt folk Israel:

Og jeg var med deg uansett hvor du ferdes, og har utslettet alle dine fiender foran deg, og har gjort deg til et stort navn, som navnet til de store menn som er på jorden.

Dessuten vil jeg gi et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke lenger bli fortrengt; og de onde skal ikke lenger plage dem, som tidligere,

Og siden den tid jeg befalte dommere over mitt folk Israel, har jeg latt deg hvile fra alle dine fiender. Også Herren sier til deg at han vil bygge deg et hus.

Og når dine dager er oppfylt, og du skal hvile med dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer etter deg, som skal utgå fra dine indre, og jeg vil etablere hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil etablere hans kongestol for alltid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg straffe ham med menneskers ris og menneskers pisker;

Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.

Og ditt hus og ditt kongedømme skal være etablert for alltid foran deg: din trone skal være etablert for alltid.

I samsvar med alle disse ordene og i forhold til denne visjonen talte Natan til David.

Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?

Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?

Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.

For ditt ords skyld, og i samsvar med hjertet ditt, har du gjort alle disse store ting, for å la din tjener vite dem.

Derfor er du stor, Herre Gud; for det finnes ingen som deg, og det er ingen Gud ved siden av deg, i henhold til alt vi har hørt med våre ører.

Og hvilken nasjon på jorden er som ditt folk, selv som Israel, som Gud gikk for å kjøpe seg til et folk, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre store og skremmende ting for deg, for ditt land, før ditt folk, som du har ført ut av Egypt, fra nasjonene og deres guder?

For du har bekreftet for deg selv ditt folk Israel som et folk for deg for alltid; og du, Herre, er blitt deres Gud.

Og nå, Herre Gud, må ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, bli etablert for alltid, og gjør som du har sagt.

Og la navnet ditt bli forherliget for alltid, og si: Herren over hærskarene er Gud over Israel; og la huset til din tjener David bli etablert foran deg.

For du, Herre over hærskarene, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.

Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godhet til din tjener:

Derfor ber jeg deg om å velsigne huset til din tjener, så det kan fortsette for alltid foran deg; for du, Herre Gud, har talt det; og med din velsignelse skal huset til din tjener bli velsignet for alltid.