Verse 1
Den eldre til kjære Gaius, som jeg elsker i sannheten.
Verse 2
Elskede, jeg ønsker over alt annet at du skal trives og være i god helse, akkurat som din sjel har det bra.
Verse 3
For jeg gledet meg stort da brødrene kom og vitnet om sannheten som er i deg, slik du går i sannheten.
Verse 4
Jeg har ingen større glede enn å høre at mine barn vandrer i sannheten.
Verse 5
Elskede, du behandler brødrene trofast, og også fremmede;
Verse 6
som har vitnet om din kjærlighet foran menigheten. Hvis du sender dem videre på en passende måte, vil det være en god gjerning.
Verse 7
Fordi de for hans navns skyld gikk ut, uten å ta noe fra hedningene.
Verse 8
Vi bør derfor motta slike mennesker, så vi kan være medhjelpere til sannheten.
Verse 9
Jeg skrev til menigheten, men Diotrephes, som elsker å ha forrang blant dem, tar ikke imot oss.
Verse 10
Derfor, hvis jeg kommer, vil jeg minnes hans gjerninger. Han sprer onde rykter om oss, tar ikke imot brødrene, forbyr dem som vil, og kaster dem ut av menigheten.
Verse 11
Elskede, følg ikke det som er ondt, men det som er godt. Den som gjør godt, er av Gud: men den som gjør ondt, har ikke sett Gud.
Verse 12
Demetrius har et godt vitnesbyrd fra alle og fra sannheten selv: ja, vi vitner også, og dere vet at vårt vitnesbyrd er sant.
Verse 13
Jeg har mye å skrive, men jeg vil ikke skrive med blekk og papir til deg.
Verse 14
Men jeg stoler på at jeg snart skal se deg, og vi skal tale ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene med navn.