Verse 1
Og det skjedde i Ikonium at de begge gikk sammen inn i synagogen til jødene, og de talte så overbevisende at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.
Verse 2
Men de vantro jødene oppildnet hedningene og gjorde dem motvillige mot brødrene.
Verse 3
Så de oppholdt seg lenge og talte fryktløst i Herren, som ga sitt vitnesbyrd om sitt nådes ord, og lot tegn og underverk skje ved deres hender.
Verse 4
Men folket i byen var delt; noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
Verse 5
Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,
Verse 6
ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til de omkringliggende områdene.
Verse 7
Og der forkynte de evangeliet.
Verse 8
Og der satt en viss mann i Lystra, lam fra fødselen av, som aldri hadde gått.
Verse 9
Han hørte Paulus tale; han så på ham og innså at han hadde tro til å bli helbredet.
Verse 10
sa han med høy stemme: Stå opp på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.
Verse 11
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Verse 12
Og de kalte Barnabas for Jupiter, men Paulus for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.
Verse 13
Så kom presten av Jupiter, som var i byen, med okser og kranser til portene, og ville ofre sammen med folket.
Verse 14
Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine og løp inn blant folket og ropte:
Verse 15
Og sa: Mennesker, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker som dere, og vi forkynner dere at dere skal vende dere bort fra disse meningsløse tingene til den levende Gud, som skapte himmelen, jorden, havet og alt som er der i.
Verse 16
Han har i tidligere tider latt alle nasjoner gå sine egne veier.
Verse 17
Likevel har han ikke latt seg være uten bevis, for han gjorde godt, og ga oss regn fra himmelen, og fruktbare sesonger, og fylte våre hjerter med glede.
Verse 18
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Verse 19
Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
Verse 20
Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.
Verse 21
Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen og gjort mange mennesker til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
Verse 22
for å styrke sjelene til disiplene og oppmuntre dem til å holde fast ved troen, og at vi må gå gjennom mange prøvelser for å komme inn i Guds rike.
Verse 23
Og da de hadde innstiftet eldste for hver menighet, og hadde bedt med faste, overgav de dem til Herren, som de hadde trodd på.
Verse 24
Og etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfyli.
Verse 25
Og da de hadde forkynt ordet i Perge, gikk de ned til Attalia.
Verse 26
Og derfra seilte de tilbake til Antiokia, der de ble anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.
Verse 27
Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
Verse 28
Og der ble de lenge sammen med disiplene.