Diskusjon om omskjærelse og Moselovens betydning

1

Og visse menn som kom ned fra Judea, underviste brødrene og sa: Om ikke dere lar dere omskjære etter Moses' lov, kan dere ikke bli frelst.

2

Da Paulus og Barnabas hadde en kraftig uenighet med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, samt noen andre, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om denne saken.

3

Og da de ble sendt på vei av menigheten, dro de gjennom Fenike og Samaria og fortalte om omvendelsen av hedningene, og de skapte stor glede blant alle brødrene.

4

Og da de kom til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt som Gud hadde gjort gjennom dem.

5

Men det reiste seg noen troende fariserer, og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.

6

Og apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte saken.

Peters tale om hedningenes frelse

7

Og da det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Brødre, dere vet hvordan Gud for en tid tilbake valgte blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.

8

Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem, ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss;

9

Og han lagde ikke forskjell mellom oss og dem, mens han renset hjertene deres ved tro.

10

Hvorfor prøver dere da Gud, ved å legge en byrde på disiplene, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?

11

Men vi tror at gjennom Herren Jesus Kristi nåde skal vi bli frelst som dem.

12

Da ble alle stille og lyttet til Barnabas og Paulus som forklarte hvilke mirakler og tegn Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.

Jakobs forslag til løsning

13

Og etter at de hadde vært stille, svarte Jakob og sa: Brødre, hør på meg:

14

Simon fortalte hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.

15

Dette stemmer overens med profetene; slik det står skrevet,

16

Etter dette vil jeg vende tilbake og bygge opp Davids tabernakel som er falt; og jeg vil bygge opp ruinene og reise det opp igjen.

17

Slik at de som er igjen av menneskene kan søke Herren, og alle hedningene som mitt navn er kalt over, sier Herren, som gjør alle disse ting.

18

Siden verdens begynnelse kjenner Gud alle sine gjerninger.

19

Derfor er min dom at vi ikke skal forstyrre dem som fra hedningene har vendt seg til Gud.

20

Men vi skriver til dem at de avstår fra forurensninger knyttet til avgudsdyrkelse, fra utukt, fra ting som er kvalt, og fra blod.

21

For Moses har tidligere hatt predikanter i hver by, som leses i synagogene hver sabbat.

Brev til menighetene i Antiokia, Syria og Kilikia

22

Da var apostlene og de eldste enige om å sende ut valgte menn fra sin egen gruppe til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; nemlig Judas som ble kalt Barsabas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

23

Og de skrev brev til dere slik: Apostlene og de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene i hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:

24

For vi har hørt at noen som kom ut fra oss har skapt uro med ord, og har forvirret deres sjeler, idet de sa: Dere må omskjæres og holde loven; til dem gav vi ingen slik befaling.

25

Vi syntes det var best å sende valgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus.

26

Menn som har satt livene sine i fare for vår Herre Jesu Kristi navn.

27

Vi har derfor sendt Judas og Silas som vil fortelle dere de samme tingene med ord.

28

For det syntes godt for Den Hellige Ånd, og for oss, å ikke belaste dere mer enn disse nødvendige tingene.

29

At dere unngår kjøtt som er ofret til avguder, fra blod, fra ting som er kvalt, og fra utukt: hvis dere holder dere til dette, vil dere gjøre vel. Ha det godt.

Glede og styrking av menigheten i Antiokia

30

Så da de var sendt bort, kom de til Antiokia; og da de hadde samlet mengden, overleverte de brevet:

31

Da de hadde lest det, gledet de seg over det gode budskapet.

32

Og Judas og Silas, som også var profeter, ga brødrene oppmuntring med mange ord.

33

Og etter at de hadde oppholdt seg der en tid, dro de fra dem i fred.

34

Likevel ønsket Silas å bli der fortsatt.

35

Paulus og Barnabas fortsatte også i Antiokia, underviste og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.

Paulus og Barnabas skiller lag

36

Og noen dager etter sa Paulus til Barnabas: La oss dra igjen og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord og se hvordan de har det.

37

Og Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.

38

Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet.

39

Og de hadde en kraftig uenighet mellom seg, så de skiltes fra hverandre; og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

40

Og Paulus valgte Silas, og dro bort, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

41

Og han dro gjennom Syrien og Kilikia og bekreftet menighetene.