Verse 1
Og visse menn som kom ned fra Judea, underviste brødrene og sa: Om ikke dere lar dere omskjære etter Moses' lov, kan dere ikke bli frelst.
Verse 2
Da Paulus og Barnabas hadde en kraftig uenighet med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, samt noen andre, skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om denne saken.
Verse 3
Og da de ble sendt på vei av menigheten, dro de gjennom Fenike og Samaria og fortalte om omvendelsen av hedningene, og de skapte stor glede blant alle brødrene.
Verse 4
Og da de kom til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt som Gud hadde gjort gjennom dem.
Verse 5
Men det reiste seg noen troende fariserer, og sa: Det er nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.
Verse 6
Og apostlene og de eldste samlet seg for å drøfte saken.
Verse 7
Og da det hadde vært mye diskusjon, stod Peter opp og sa til dem: Brødre, dere vet hvordan Gud for en tid tilbake valgte blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.
Verse 8
Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem, ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss;
Verse 9
Og han lagde ikke forskjell mellom oss og dem, mens han renset hjertene deres ved tro.
Verse 10
Hvorfor prøver dere da Gud, ved å legge en byrde på disiplene, som verken våre fedre eller vi har kunnet bære?
Verse 11
Men vi tror at gjennom Herren Jesus Kristi nåde skal vi bli frelst som dem.
Verse 12
Da ble alle stille og lyttet til Barnabas og Paulus som forklarte hvilke mirakler og tegn Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
Verse 13
Og etter at de hadde vært stille, svarte Jakob og sa: Brødre, hør på meg:
Verse 14
Simon fortalte hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.
Verse 15
Dette stemmer overens med profetene; slik det står skrevet,
Verse 16
Etter dette vil jeg vende tilbake og bygge opp Davids tabernakel som er falt; og jeg vil bygge opp ruinene og reise det opp igjen.
Verse 17
Slik at de som er igjen av menneskene kan søke Herren, og alle hedningene som mitt navn er kalt over, sier Herren, som gjør alle disse ting.
Verse 18
Siden verdens begynnelse kjenner Gud alle sine gjerninger.
Verse 19
Derfor er min dom at vi ikke skal forstyrre dem som fra hedningene har vendt seg til Gud.
Verse 20
Men vi skriver til dem at de avstår fra forurensninger knyttet til avgudsdyrkelse, fra utukt, fra ting som er kvalt, og fra blod.
Verse 21
For Moses har tidligere hatt predikanter i hver by, som leses i synagogene hver sabbat.
Verse 22
Da var apostlene og de eldste enige om å sende ut valgte menn fra sin egen gruppe til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; nemlig Judas som ble kalt Barsabas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
Verse 23
Og de skrev brev til dere slik: Apostlene og de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene i hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:
Verse 24
For vi har hørt at noen som kom ut fra oss har skapt uro med ord, og har forvirret deres sjeler, idet de sa: Dere må omskjæres og holde loven; til dem gav vi ingen slik befaling.
Verse 25
Vi syntes det var best å sende valgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus.
Verse 26
Menn som har satt livene sine i fare for vår Herre Jesu Kristi navn.
Verse 27
Vi har derfor sendt Judas og Silas som vil fortelle dere de samme tingene med ord.
Verse 28
For det syntes godt for Den Hellige Ånd, og for oss, å ikke belaste dere mer enn disse nødvendige tingene.
Verse 29
At dere unngår kjøtt som er ofret til avguder, fra blod, fra ting som er kvalt, og fra utukt: hvis dere holder dere til dette, vil dere gjøre vel. Ha det godt.
Verse 30
Så da de var sendt bort, kom de til Antiokia; og da de hadde samlet mengden, overleverte de brevet:
Verse 31
Da de hadde lest det, gledet de seg over det gode budskapet.
Verse 32
Og Judas og Silas, som også var profeter, ga brødrene oppmuntring med mange ord.
Verse 33
Og etter at de hadde oppholdt seg der en tid, dro de fra dem i fred.
Verse 34
Likevel ønsket Silas å bli der fortsatt.
Verse 35
Paulus og Barnabas fortsatte også i Antiokia, underviste og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.
Verse 36
Og noen dager etter sa Paulus til Barnabas: La oss dra igjen og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord og se hvordan de har det.
Verse 37
Og Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.
Verse 38
Men Paulus mente ikke det var greit å ta ham med, han som hadde forlatt dem fra Pamfylen og ikke var med dem i arbeidet.
Verse 39
Og de hadde en kraftig uenighet mellom seg, så de skiltes fra hverandre; og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.
Verse 40
Og Paulus valgte Silas, og dro bort, anbefalt av brødrene til Guds nåde.
Verse 41
Og han dro gjennom Syrien og Kilikia og bekreftet menighetene.