Da de hadde passert Amphipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

Og Paulus, som pleide å gjøre, gikk inn til dem, og i løpet av tre sabbatdager diskuterte han med dem ut fra skriftene.

Han åpnet skriftene og forklarte at Kristus nødvendigvis måtte lide og stå opp fra de døde; og at denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.

Og noen av dem trodde, og slo følge med Paulus og Silas; og av de fromme grekerne var det en stor mengde, og av de fremstående kvinnene var det ikke få.

Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige, og tok med seg noen usle menn av lavere klasse, og samlet en folkemengde, og satte hele byen i opprør, og angrep huset til Jason og søkte å få dem ut til folket.

Og da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre fram til byens ledere og ropte: "Disse som har fått verden til å snu opp ned, er kommet hit også;"

og Jason har mottatt dem; og disse alle går imot Caesars bud, og sier at det finnes en annen konge, Jesus.

Og de rystet folket og byens ledere da de hørte dette.

Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.

Og brødrene sendte straks bort Paulus og Silas om natten til Berea; og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

Disse var mer edle enn de i Tessalonika, idet de tok imot ordet med all villighet og undersøkte skriftene daglig for å se om dette virkelig var slik.

Derfor trodde mange av dem, også av de ærefulle kvinnene som var grekere, og mange menn.

Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynnet av Paulus i Berea, kom de dit også og rørte opp folket.

Og straks sendte brødrene bort Paulus til kysten; men Silas og Timoteus ble der.

De som ledsaget Paulus, førte ham til Athen; og de fikk et påbud til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, og de dro.

Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt overgitt til avgudsdyrkelse.

Derfor debatterte han i synagogen med jødene, og med de fromme, og på torget daglig med dem som traff ham.

Da møtte visse filosofer fra epikureerne og stoikerne ham. Og noen sa: "Hva vil denne snakkeren si?" Andre sa: "Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder," fordi han forkynte for dem Jesus og oppstandelsen.

Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi vite hva denne nye læreform er som du taler om?"

For du bringer oss visse rare ting til vårt øre; vi vil derfor vite hva disse tingene betyr.

For alle athenerne og fremmede som var der, brukte ikke tiden på noe annet enn å fortelle eller høre noen nye ting.

Da stod Paulus opp midt på Mars' høyde og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er veldig religiøse."

For mens jeg gikk omkring og så på deres tilbedelser, fant jeg et alter med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Ham som dere derfor uten å vite tilber, forkynner jeg for dere.

Gud, som har skapt verden og alt som er i den, da han er herre over himmel og jord, bor ikke i hender laget av mennesker;

hverken blir han tilbedt med menneskehender, som om han trengte noe, da han gir alle liv og ånd og alt annet;

Og han har gjort av ett blod alle nasjoner av mennesker for å bo over hele jorden, og har bestemt tider for dem og grensene for deres bolig;

For at de skulle søke Herren, hvis kanskje de kunne nærme seg ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra enhver av oss:

For i ham lever vi, og rører oss, og er til; som også noen av deres egne poeter har sagt: "For vi er også hans avkom."

Siden vi da er Guds avkom, burde vi ikke tro at guddommeligheten er lik edelt metall, eller sølv, eller stein, skapt av kunst og menneskehånds oppfinnelse.

Og Gud har i bevisstheten av denne uvitenheten sett bort fra; men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg:

Fordi han har utpekt en dag hvor han vil dømme verden i rettferdighet ved den mannen han har bestemt; han har gitt bevis til alle mennesker, ved at han har oppreist ham fra de døde.

Og da de hørte om oppstandelsen fra de døde, begynte noen å spotte, og andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette emnet."

Så Paulus forlot dem.

Likevel festet visse menn seg til ham og trodde; blant dem var Dionysius Areopagitten, og en kvinne ved navn Damaris, samt andre med dem.