Etter dette reiste Paulus fra Athen og kom til Korint.

Og han fant en jøde ved navn Akvila, født i Pontus, som nettopp hadde kommet fra Italia sammen med sin kone Priska; (fordi Claudius hadde beordret at alle jøder måtte forlate Roma:) og han kom til dem.

Og fordi han hadde samme yrke, bodde han hos dem og arbeidet; for de var teltmakere.

Og han diskuterte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.

Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus fylt av kraft og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.

Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'

Og han forlot derfra og gikk inn i huset til en viss mann ved navn Justus, en som tilbad Gud, hvis hus lå rett ved siden av synagogen.

Og Crispus, synagogens fører, trodde på Herren med hele sitt hus; og mange av korinterne, da de hørte det, trodde og ble døpt.

Da talte Herren til Paulus om natten gjennom en visjon: 'Vær ikke redd, men tal høyere, og hold ikke fred.'

For jeg er med deg, og ingen skal angripe deg for å skade deg, for jeg har mange folk i denne byen.'

Og han ble der i ett år og seks måneder og undervisede Guds ord blant dem.

Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.

De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.'

Da Paulus nå var i ferd med å åpne munnen, sa Gallio til jødene: 'Hvis dette var en sak om urett eller usømmelighet, O jøder, ville det vært rimelig at jeg lyttet til dere:'

Men hvis det er spørsmål om ord og navn, og deres lov, så døm selv; for jeg vil ikke være dommer i slike saker.'

Og han drev dem bort fra domstolen.

Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogens fører, og slo ham foran dommerens plass. Og Gallio brydde seg ikke om slike saker.

Og etter dette ble Paulus der en stund, tok farvel med brødrene, og seilte derfra til Syria, og med ham Priska og Akvila; han hadde klippet håret sitt i Kenkreæ, fordi han hadde gjort et løfte.

Og han kom til Efesus og lot dem bli der; men han selv gikk inn i synagogen og diskuterte med jødene.

Da de ønsket at han skulle bli lenger hos dem, ga han ikke etter;

men han sa farvel og sa: 'Jeg må på alle måter holde denne festen som kommer i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake til dere igjen, hvis Gud vil.' Og han seilte fra Efesus.

Og da han var landet i Cæsarea, og gått opp til menigheten, gikk han ned til Antiokia.

Og etter at han hadde vært der en tid, dro han videre og besøkte hele landet i Galatia og Frygia i rekkefølge, og styrket alle disiplene.

Og en viss jøde ved navn Apollos, født i Alexandria, en veltalende mann og mektig i skriftene, kom til Efesus.

Denne mannen var undervist i Herrens vei; og han, ivrig i ånden, talte og underviste med iver om Herrens saker, idet han bare kjente til Johannes' dåp.

Og han begynte å tale fritt i synagogen; da Akvila og Priska hørte ham, tok de ham til seg og forklarte Guds vei mer grundig.

Og da han ønsket å dra til Achaia, skrev brødrene til disiplene og oppfordret dem til å ta imot ham; og da han kom, hjalp han dem mye som hadde trodd gjennom nåde:

For han overbeviste jødene med styrke og offentlig, idet han viste gjennom skriftene at Jesus var Kristus.