Det skjedde at mens Apollos var i Korint, dro Paul gjennom de indre områdene og kom til Efesus, og fant noen disipler.

Han spurte dem: "Har dere mottatt Den Hellige Ånd siden dere begynte å tro?" De svarte ham: "Vi har ikke engang hørt om at det finnes en Hellige Ånd."

Da sa han til dem: "Hvilken dåp ble dere døpt med?" De svarte: "Med Johannes' dåp."

Da sa Paul: "Johannes døpte virkelig med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på ham som skulle komme etter ham, det vil si på Kristus Jesus."

Da de hørte dette, ble de døpt i Jesu navn.

Og da Paul la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

Og det var rundt tolv menn.

Og han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, og diskuterte og overbeviste om ting som angikk Guds rike.

Men da noen ble harde i hjertene og ikke trodde, og talte ondt om denne veien foran folkemengden, forlot han dem og skilte disiplene, mens han daglig underviste i skolen til en Tyrannus.

Og dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia hørte ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere.

Og Gud utførte store mirakler ved Pauls hender:

Slik at fra kroppen hans ble det brakt skjerf eller forklær til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene dro ut av dem.

Da tok noen av de omflakkende jødene, eksorsister, på seg å påkalle dem som hadde onde ånder ved Herren Jesu navn, og sa: "Vi besverger dere ved Jesus som Paul forkynner."

Og det var syv sønner av en jøde ved navn Sceva, som var overprester, som gjorde dette.

Men den onde ånden svarte og sa: "Jesus kjenner jeg; Paul kjenner jeg, men hvem er dere?"

Og mannen som var besatt av den onde ånden, sprang over dem, overvant dem og angrep dem, så de flyktet ut av huset nakne og såret.

Og dette ble kjent av alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble hedret.

Og mange av dem som trodde, kom og bekjente og viste sine gjerninger.

Mange av dem som hadde drevet med okkulte kunster, samlet bøkene sine og brente dem offentlig; og de regnet verdien av dem og fant det var femti tusen sølvpenger.

Så vokste Guds ord sterkt og fikk fremgang.

Etter at disse tingene var fullført, besluttet Paul seg i sin ånd for å dra til Jerusalem, etter å ha reist gjennom Makedonia og Akhaia, og sa: "Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma."

Så sendte han to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastus, til Makedonia; men han selv ble en tid i Asia.

Og i samme tid oppsto det stor uro om denne veien.

For en viss mann ved navn Demetrius, en sølvsmed som laget sølvhelligdommer for Diana, brakte betydelig fortjeneste til håndverkerne.

Han samlet håndverkerne av lignende yrke og sa: "Menn, dere vet at det er ved dette håndverket vi har vår velstand."

Dessuten ser og hører dere at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paul overtalt og snudd mange mennesker, og sagt at det ikke finnes guder laget av menneskehender:

Slik at ikke bare vårt håndverk står i fare for å bli vurdert som verdiløst; men også templet til den store gudinnen Diana vil bli vanæret, og hennes storhet ødelagt, som hele Asia og verden tilber.

Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"

Og hele byen ble fylt med forvirring; og de grep Gaius og Aristarchus, menn fra Makedonia, Pauls reisefølge, og de løp sammen inn i teatret.

Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.

Og visse av de asiatiske lederne som var hans venner, sendte til ham og ønsket at han ikke skulle gå inn i teatret.

Noen ropte derfor en ting, og noen noe annet; forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.

Og de dro Alexander ut av mengden, jødene satte ham frem. Og Alexander gjorde tegn med hånden og ville ha forsvart seg for folket.

Men da de visste at han var jøde, ropte de alle med én stemme i omtrent to timer: "Stor er Diana fra Efesus!"

Og da byens skriven hadde stilnet folket, sa han: "Menn fra Efesus, hvilken mann er det som ikke vet at byen til efeserne tilber den store gudinnen Diana, og av det bildet som falt ned fra Jupiter?"

Når disse tingene derfor ikke kan bli imøtegått, bør dere være stille og ikke gjøre noe overilte.

For dere har brakt disse menn hit, som verken er røvere av kirker eller bespottere av deres gudinne.

Derfor, hvis Demetrius og håndverkerne som er med ham har en sak mot noen, så er loven åpen, og det finnes myndigheter: la dem gå til sak med hverandre.

Men hvis dere spør om noe som angår annet, skal det avgjøres i en lovlig forsamling.

For vi er i fare for å bli stilt til ansvar for opprøret i dag, da det ikke finnes noen årsak til at vi kan gi regnskap for denne samlingen.

Og da han hadde sagt dette, sendte han forsamlingen bort.