Og det skjedde at etter at vi hadde møtt dem og hadde lagt ut, seilte vi direkte til Coos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara:

Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.

Nå, da vi forlot Kypros, lot vi det ligge til venstre, og seilte inn i Syria, og landet i Tyros, for skipet skulle her losse lasten sin.

Og da vi fant disipler, ble vi der i syv dager; de sa til Paulus ved Den Hellige Ånd at han ikke skulle dra til Jerusalem.

Og etter at vi hadde tilbrakt disse dagene der, dro vi av sted, og de fulgte oss til kysten; vi knelte ned ved stranden og ba.

Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen.

Og da vi hadde fullført reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene, og ble hos dem en dag.

Og neste dag dro vi til Kæsarea; vi gikk inn i huset til Filip, evangelisten, en av de syv, og vi ble hos ham.

Og denne mannen hadde fire døtre, jomfruer, som profeterte frem.

Og mens vi ble der mange dager, kom det ned fra Judea en viss profet, ved navn Agabus.

Og da han kom til oss, tok han Pauls belte, bandt hendene og føttene sine, og sa: Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette beltet og overgi ham til hedningene.

Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.

Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

Og da han ikke lot seg overtale, ga vi etter, og sa: Herre, la din vilje skje.

Og etter disse dagene pakket vi sammen sakene våre og dro opp til Jerusalem.

Det var også noen av disiplene fra Kæsarea med oss, og de hadde med seg en Mnason fra Kypros, en gammel disippel, som vi skulle bo hos.

Og da vi kom til Jerusalem, var brødrene glade for å ta imot oss.

Og dagen etter gikk Paulus inn til Jakob; og alle de eldste var til stede i møtet.

Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.

Og da de hørte dette, herliggjorde de Herren, og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder det er som tror; og de er alle ivrige etter loven.

De har fått høre om deg, at du lærer jødene som er blant hedningene å forlate Moses' lov, og sier at de ikke skal omskjære sine barn, og ikke følge de skikkene.

Hva skal vi da gjøre? Folkemengden må nødvendigvis samles; for de vil høre at du er kommet.

Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har avlagt et løfte;

Ta dem med deg, og rens deg sammen med dem. Dekk kostnadene deres, så de kan barbere hodene sine. Da vil alle vite at det de har hørt om deg ikke er sant; men at du også lever ordentlig og holder loven.

Når det gjelder hedningene som tror, har vi skrevet og konkludert at de ikke skal holde seg unna slike skikker, men de skal holde seg fra avgudsofre, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral.

Da tok Paulus mennene, og neste dag renset han seg sammen med dem, og gikk inn i tempelet for å markere at renselsestidene var fullført, til offeret hadde blitt ofret for hver av dem.

Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,

og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.

For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.

Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.

Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.

Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.

Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.

Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.

Og da han kom opp på trappen, skjedde det slik at han ble båret av soldatene på grunn av folkemassens vold.

For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.

Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?

Er ikke du den egyptiske, som for noen dager siden laget et opprør, og ledet ut i ørkenen fire tusen mordere?

Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.

Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa: