Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.

Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,

Jeg er en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved føttene til Gamaliel og undervist etter lovens perfekte måte. Jeg var ivrig etter Gud, slik som dere alle er i dag.

Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.

Som også ypperstepresten kan vitne om, og alle de eldste: fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å bringe dem som var der bundet til Jerusalem for straff.

Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.

Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.

Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

Og en Ananias, en gudfryktig mann etter loven, med godt rykte blant jødene der,

Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.

Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.

For du skal være hans vitne til alle mennesker om det du har sett og hørt.

Og nå, hvorfor drøyer du? Reis deg, bli døpt og kall på Herrens navn.

Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;

Og jeg så ham si til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.

Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.

Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.

Og de ga ham oppmerksomhet, og hevet så sine stemmer og sa: Bort med denne mannen fra jorden, for det er ikke passende at han skal leve.

Og mens de ropte og kastet av seg klærne sine, og kastet støv opp i luften,

Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.

Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?

Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.

Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.

Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.

Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.

Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.