Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.

Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved ham å slå ham på munnen.

Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?

Og de som stod ved ham sa: Ser du slik til Guds yppersteprest?

Da sa Paulus: Jeg visste ikke, brødre, at han var yppersteprest: for det står skrevet: Du skal ikke tale vondt om din folks ledere.

Men da Paulus innså at den ene delen var saddukeer og den andre fariseer, ropte han ut i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer: for håpet om oppstandelsen av de døde blir jeg nå stilt for retten.

Og da han hadde sagt dette, oppstod det en strid mellom fariseerne og saddukeer; og mengden ble delt.

For saddukeer sier at det ikke finnes noen oppstandelse, verken engel eller ånd; men fariseerne bekjenner begge deler.

Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.

Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.

Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.

Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.

Og de var mer enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen.

Og de kom til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har bundet oss med en stor ed, at vi ikke vil spise noe før vi har drept Paulus.

Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.

Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.

Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.

Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.

Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?

Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.

Men du må ikke la deg påvirke av dem: for mer enn førti menn ligger i bakhold, som har bundet seg med en ed til ikke å spise eller drikke før de har drept ham: og nå er de klare og venter på et løfte fra deg.

Så lot hærføreren den unge mannen dra, og befalte ham: Pass på at du ikke forteller noen om det du har vist meg.

Og han kalte to senturioner til seg og sa: Gjør dere klare to hundre soldater til å dra til Cæsarea, og ryttere syttifem, og spydmenn to hundre, ved den tredje time av natten;

Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.

Og han skrev et brev på denne måten:

Claudius Lysias til den fremragende guvernøren Felix sender hilsen.

Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.

Og da jeg ville ha vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham frem til deres råd:

Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.

Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.

Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:

Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.

Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;

Jeg vil høre deg, sa han, når dine anklagere er også kommet. Og han befalte at han skulle bli holdt i Herodes' domhall.