Og etter fem dager kom Ananias, den øverste presten, sammen med de eldste og en taler ved navn Tertullus, som anklaget Paulus overfor guvernøren.

Og etter at han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Siden vi gjennom deg nyter stor fred, og at mange verdige gjerninger blir gjort for denne nasjonen takket være deg,

så uttrykker vi alltid vår takknemlighet til deg, mest edle Felix, overalt."

Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.

For vi har funnet denne mannen å være en pestilens, en opprører blant jødene over hele verden, og en leder av sekten til nazarenerne.

Han har også forsøkt å vanhelge templet: ham tok vi, og vi ville dømme ham i henhold til vår lov.

Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,

og befalte hans anklagere å komme til deg: gjennom avhør kan du selv få klarhet i alle de tingene vi anklager ham for.

Og jødene samtykket og sa at det var sant det de sa.

Da Paulus, etter at guvernøren hadde gitt ham tegn til å tale, svarte: "Siden jeg vet at du har vært dommer i mange år for denne nasjonen, svarer jeg deg med glede.

For at du skal forstå, det er bare tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe."

Og de fant meg ikke i templet, diskutere med noen, eller opphisse folket, verken i synagogene eller i byen;

De kan heller ikke bevise de tingene de nå anklager meg for.

Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den veien som de kaller kjetteri, tilber jeg Gud, min fars Gud, og tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

Og jeg har håp mot Gud, som også de selv tillater, at det vil bli en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og av de urettferdige.

Og i dette arbeider jeg med meg selv, for alltid å ha en samvittighet feilfri både mot Gud og mennesker.

Nå, etter mange år, kom jeg for å bringe gaver til de fattige og offer.

Hvorpå visse jøder fra Asia fant meg renset i templet, verken med folk eller oppstyr.

De burde være her foran deg og anklage meg, hvis de har noe imot meg.

Eller la disse her si, om de har funnet urett i meg, mens jeg stod foran rådet,

med unntak av dette at jeg ropte midt i dem: "Når det gjelder oppstandelsen av de døde, er jeg i dag blitt spurt om dette av dere."

Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."

Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.

Og etter noen dager, da Felix kom med sin jødiske kone Drusilla, sendte han etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.

Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."

Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, for å frigjøre ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.

Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å tilfredsstille jødene, lot Paulus forbli bundet.