Og da de talte til folket, kom prestene, tempelets kaptein og saddukeerne bort til dem,

fylte av sorg over at de underviste folket og forkynte gjennom Jesus oppstandelsen fra de døde.

De la hender på dem og satte dem i forvaring til neste dag, for nå var det kveld.

Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og antallet menn var omkring fem tusen.

Og det skjedde neste dag at deres ledere, eldste og skriftlærde, samlet seg,

og Anna, den øverste presten, og Kaifa, og Johannes, og Alexander, og alle som var av den øverste prestens slekt, samlet seg i Jerusalem.

Og da de hadde satt dem i midten, spurte de: "Med hvilken makt, eller i hvilket navn har dere gjort dette?"

Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: "Dere folkeledere og eldste i Israel,

Hvis vi i dag blir utspurt om den gode gjerningen som ble gjort mot den lamme mannen, hvordan han ble helbredet,

Dere må vite, og hele Israels folk, at det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, at denne mannen står her foran dere helbredet.

Dette er steinen som dere byggmestere forkastet, og som er blitt hjørnesteinen.

Og det er ikke frelse i noe annet; for det er ikke et annet navn under himmelen gitt blant mennesker, hvorved vi må bli frelst.

Da de så motet til Peter og Johannes, og forsto at de var umyndige og enkle mennesker, undret de seg; og de erkjente at de hadde vært med Jesus.

Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.

Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,

og sa: "Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har blitt utført av dem, og vi kan ikke nekte det.

Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt advare dem om ikke å snakke mer i dette navnet."

Og de kalte dem inn og befalte dem at de ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn.

Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: "Om det er riktig i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, kan dere dømme."

For vi kan ikke annet enn tale om de ting vi har sett og hørt.

Så når de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke kunne finne noen måte å straffe dem på, fordi folket priset Gud for det som var gjort.

For mannen var over førti år gammel, som dette helbredelsesmirakelet var blitt gjort for.

Og da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og rapporterte alt det som de øverste prestene og de eldste hadde sagt til dem.

Og da de hørte dette, løftet de sin stemme sammen til Gud og sa: "Herre, du er Gud, som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem:

som ved din tjener Davids munn har sagt: "Hvorfor raste hedningene, og folkene tenkte tomme ting?"

Jordens konger har reist seg, og herskerne er samlet mot Herren og mot hans salvede."

For sannelig, mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet, har både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk blitt samlet,

for å gjøre alt det som din hånd og din råd hadde forutbestemt skulle skje.

Og nå, Herre, se på deres trusler; og gi dine tjenere styrke, slik at de med all frimodighet kan forkynne ditt ord,

ved å rekke ut din hånd for helbredelse; og at tegn og under kan bli gjort ved navnet til din hellige tjener Jesus.

Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, skaket; og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.

Og med stor kraft vitnet apostlene om oppstandelsen til Herren Jesus; og stor nåde var over dem alle.

Det var ingen blant dem som led mangel; for så mange som eide eiendommer eller hus solgte dem og brakte prisen av det som var solgt,

og la dem ned ved apostlenes føtter; og fordelingen ble gjort til enhver etter behov.

Og Joses, som apostlene kalte Barnabas, (som betyr, Trøstens sønn), en levitt fra Kypros,

solgte sin eiendom, og brakte pengene og la dem ned ved apostlenes føtter.