Og i de dager, da antallet av disiplene vokste, oppstod det klager fra grekerne mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige omsorgen.

Da kalte de tolv disiplene sammen disiplene og sa: Det er ikke rimelig at vi skal forlate Guds ord for å betjene bord.

Derfor, brødre, velg ut sju menn med godt omdømme, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan utnevne til denne oppgaven.

Men vi vil fortsette å vie oss til bønn og til tjeneste for ordet.

Og dette rådet gledet hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, og Nikolas, en proselytt fra Antiokia.

Disse ble stilt foran apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene sine på dem.

Og Guds ord vokste; og antallet av disiplene i Jerusalem økte betydelig, og mange av prestene ble troende.

Og Stefanus, full av tro og kraft, utførte store under blant folket.

Da oppstod det noen fra Libertinernes synagoge, Kyreneerne, Aleksandrierne, og fra Kilikia og Asia, som begynte å stri med Stefanus.

Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.

Da fikk de menn til å fremsette falske vitnesbyrd, som sa: Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og mot Gud.

Og de opprørte folket, de eldste og skriftlærde, og angrep ham og grep ham og førte ham til rådet.

Og de tilkalte falske vitner som sa: Denne mannen snakker blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven.

For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre tradisjonene som Moses ga oss.

Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.