Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,

og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.

Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.

Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.

Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.

Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.

Og Saul reiste seg fra jorden; og da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham ved hånden inn til Damaskus.

Og han var tre dager uten syn, og han spiste ikke og drakk ikke.

Og det var en disippel ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, jeg er her, Herre.

Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå til gaten som heter Den Rette, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,

og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.

Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Og her har han myndighet fra de øverste prestene for å binde alle som påkaller ditt navn.

Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, som skal bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;

for jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

Men Ananias gikk sin vei og kom inn i huset; han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg, så du kan få synet tilbake og bli fylt med Den hellige ånd.

Og straks falt skjellene fra øynene hans; og han fikk synet tilbake med det samme, og han sto opp og ble døpt.

Og etter å ha fått mat, fikk han styrke. Så var Saul i flere dager sammen med disiplene som var i Damaskus.

Og straks begynte han å forkynne Kristus i synagogen, at han er Guds Sønn.

Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?

Men Saul vokste mer i styrke og forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å vise at dette virkelig er Kristus.

Og etter mange dager la jødene planer for å drepe ham;

men deres plan om å drepe ham var kjent for Saul. Og de voktet ved portene dag og natt for å drepe ham.

Da tok disiplene ham om natten og senket ham ned i en kurv gjennom muren.

Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.

Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.

Og han var sammen med dem og gikk fritt omkring i Jerusalem.

Og han talte frimodig i Herren Jesu navn, og diskuterte med grekerne; men de ville drepe ham.

Da brødrene fikk vite om dette, tok de ham ned til Kesarea og sendte ham videre til Tarsus.

Da fikk menighetene fred over hele Judea og Galilea og Samaria, og de ble bygget opp; og de vandret i Herrens frykt og i Den hellige ånds trøst og vokste.

Da hendte det seg, at når Peter besøkte alle områdene, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

Og der fant han en viss mann ved navn Aeneas, som hadde ligget lam i åtte år.

Og Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus gjør deg frisk; reis deg og ryd sengen din. Og han reiste seg straks.

Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.

Nå var det i Joppa en viss disippel ved navn Tabitha, som ved oversettelse kalles Dorcas; denne kvinnen var full av gode gjerninger og almisser som hun gjorde.

Og etter at de hadde vasket henne, la de henne i et rom oppe.

Og siden Lydda var nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham komme så snart som mulig.

Da stod Peter opp og gikk med dem. Og da han kom, førte de ham inn i det øverste rommet; og alle enker sto rundt og gråt, og viste frem klærne og kappen som Dorcas hadde laget mens hun var med dem.

Men Peter ba dem alle gå ut, og han kneilte ned og ba; og han vendte seg mot kroppen og sa: Tabitha, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Og han tok henne hånden og løftet henne opp; og da han hadde kalt sammen de hellige og enkene, presenterte han henne levende.

Og det ble kjent over hele Joppa; og mange kom til tro på Herren.

Og det skjedde at han oppholdt seg i Joppa i mange dager hos en Simon, en garver.