Verse 1
Ve dere som er komfortable i Sion og stoler på Samarias fjell, dere som regnes som de ledende nasjonene, som Israels hus har kommet til!
Verse 2
Gå til Kalneh og se; deretter dra til den store Hamath; så gå ned til Gath blant filisterne: Er de virkelig bedre enn disse rikene? Eller har de større grenser enn dere?
Verse 3
Dere som fjerner dommens dag langt bort, og får det onde til å komme nær;
Verse 4
Som ligger på senger av elfenben, strekker seg ut på sofaene og spiser lammene fra flokken og kalvene fra stallen;
Verse 5
Som synger til lyden av harpen og lager harper som David brukte;
Verse 6
Som drikker vin i store skåler og salver seg med de beste oljene; men de sørger ikke over Josefs lidelse.
Verse 7
Derfor skal de nå gå i fangenskap som de første fangene, og festen for dem som lever i overflod, skal ta slutt.
Verse 8
Herren Gud har svoret ved seg selv, sier Herren, Gud, hærens herre; jeg avskyr Jakobs rikdom og hater palassene hans; derfor vil jeg overgi byen og alt som finnes i den.
Verse 9
Og det skal skje, hvis det er ti menn i ett hus, at de skal dø.
Verse 10
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å hente benene ut av huset, og han skal si til dem som står ved husveggen: Har du noen med deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille; for vi kan ikke si Herrens navn.
Verse 11
For se, Herren befaler, og han vil ramme det store huset med ødeleggelser, og det lille huset med sprekker.
Verse 12
Skal hester løpe på klippene? Vil noen pløye der med okser? For dere har forvandlet rettferdigheten til bitterhet og frukten av rettferdigheten til giften.
Verse 13
Dere som gleder dere over det meningsløse, som sier: Har vi ikke fått vår makt ved egen styrke?
Verse 14
Men se, jeg vil reise opp en nasjon mot dere, O Israels hus, sier Herren, Gud, hærens herre; og de skal ramme dere fra inngangen av Hemat til ørkenens elv.