I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble det åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshazzar; og det var sant, men tiden som var fastsatt, var lang: og han forstod saken og hadde innsikt i visjonen.

I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre hele uker.

Jeg spiste ikke noe godt brød, verken kjøtt eller vin kom i munnen min, ei heller smurte jeg meg, før tre hele uker var over.

Og den 24. dagen av den første måneden, da jeg var ved siden av den store elven, som er Hiddekel;

Da løftet jeg blikket og så, og behold, en mann kledd i lin, hvis hofter var ombundet med fint gull fra Uphaz.

Hans kropp var som beryl, og ansiktet hans lyste som lyn; øynene hans var som flammer, armene og føttene hans lyste som polert messing, og stemmen hans hørtes ut som lyden av en mengde.

Og jeg, Daniel, så alene visjonen; for mennene som var med meg oppfattet ikke visjonen; men en stor skjelving kom over dem, slik at de flyktet for å skjule seg.

Derfor ble jeg stående alene, og så denne store visjonen. Jeg følte meg helt utmattet; jeg mistet all styrke og hadde ikke mer kraft igjen.

Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.

Og se, en hånd berørte meg og reiste meg opp på knærne og håndflatene mine.

Og han sa til meg: O Daniel, en høyt elsket mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist: for jeg er nå sendt til deg. Og da han hadde sagt dette til meg, sto jeg der og skalv.

Da sa han til meg: Frykt ikke, Daniel; for fra første dag du satte ditt hjerte på å forstå, og ydmyket deg for din Gud, ble ordene dine hørt, og jeg er kommet for å svare på dine bønn.

Men lederen for Persias rike motsto meg i tjueen dager; men nå, Mikael, en av de store fyrstene, har kommet for å hjelpe meg; så jeg ble der med kongene i Persia.

Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager; for visjonen er for mange dager fremover.

Og da han hadde talt slike ord til meg, satte jeg ansiktet mot jorden, og jeg ble stum.

Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.

For hvordan kan jeg som tjeneren din tale med deg? For jeg har ikke mer styrke igjen, og jeg klarer knapt å puste.

Da kom det igjen en som hadde utseendet av en mann og styrket meg,

Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.

Da sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå vil jeg returnere for å kjempe mot lederen for Persia; og når jeg har dratt, skal lederen for Hellas komme.

Men jeg vil vise deg det som står skrevet i den sanne skrift; og ingen står sammen med meg i disse tingene, unntatt Mikael, din prins.