Og i det andre året av Nebukadnesars regjeringstid drømte Nebukadnesar en drøm som gjorde at hans ånd ble urolig, og søvnen sviktet ham.

Da befalte kongen at magikerne, astrologene, trollmennene og kaldeerne skulle kalles inn for å fortelle ham hva drømmen var. Så kom de og stilte seg foran kongen.

Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og jeg er urolig for å vite hva den betyr.

Da sa kaldeerne til kongen på arameisk: Må kongen leve i all evighet! Fortell dine tjenere hva drømmen var, så skal vi gi tolkningen.

Kongen svarte kaldeerne: Jeg har glemt min drøm; hvis dere ikke kan fortelle meg både drømmen og tolkningen, skal dere bli delt i stykker, og husene deres skal bli til søppeldynger.

Men hvis dere viser meg drømmen og tolkningen, skal dere motta gaver, belønninger og stor respekt fra meg; derfor, vis meg drømmen og tolkningen.

De svarte igjen og sa: La kongen fortelle oss drømmen, så skal vi gi tolkningen.

Kongen svarte og sa: Jeg vet med sikkerhet at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at saken er gått fra meg.

Men hvis dere ikke gir meg drømmen, er det bare én straff for dere: dere har forberedt løgner og urene ord å si til meg inntil tiden forandrer seg; derfor si meg drømmen, så skal jeg vite at dere kan gi meg tolkningen.

Kaldeerne svarte kongen og sa: Det finnes ingen mann på jorden som kan vise kongens sak; derfor finnes det ingen konge eller hersker som har bedt om slike ting fra noen magiker eller kaldeer.

Og det er en sjelden ting som kongen krever, og ingen kan vise dette for kongen, unntatt gudene, som ikke lever i menneskelig form.

Av denne grunn ble kongen sint og veldig opprørt, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle ødelegges.

Kongen ble sint og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.

Da svarte Daniel med råd og visdom til Arioch, sjefen for kongens vakt, som hadde gått ut for å drepe de vise mennene i Babylon:

Han svarte og sa til Arioch, kongens kaptein: Hvorfor er kongens ordre så hastig? Da forklarte Arioch situasjonen for Daniel.

Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne vise kongen tolkningen.

Så gikk Daniel hjem og kunngjorde saken for Hananiah, Mishael, og Azariah, hans kamerater:

At de ville be om barmhjertighet fra Gud i himmelen for denne hemmeligheten; slik at Daniel og hans kamerater ikke skulle gå til grunne med resten av de vise mennene i Babylon.

Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en nattlig visjon. Da velsignet Daniel Gud i himmelen.

Daniel svarte og sa: Velsignet være navnet til Gud i all evighet: for visdom og makt er hans:

Og han forandrer tider og sesonger; han avsetter konger og reiser opp konger; han gir visdom til de vise, og kunnskap til dem som har forståelse.

Han åpenbarer de dype og hemmelige ting; han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.

Jeg takker deg og priser deg, O Gud av mine fedre, som har gitt meg visdom og makt, og som nå har vist meg hva vi ba om: for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.

Derfor gikk Daniel inn til Arioch, som kongen hadde beordret til å drepe de vise mennene i Babylon: han sa til ham: Ødelegg ikke de vise mennene i Babylon; før meg inn for å gi kongen tolkningen.

Så førte Arioch Daniel inn for kongen i hast, og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant fangene fra Juda, som vil fortelle kongen tolkningen.

Kongen svarte og sa til Daniel, hvis navn var Belteshazzar: Er du i stand til å fortelle meg drømmen som jeg har sett, og tolkningen av den?

Daniel svarte i kongens nærvær og sa: Hemmeligheten som kongen har bedt om, kan ikke noen vise menn avsløre for kongen.

Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og som gjør kjent for kongen Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene fra hodet ditt på sengen er disse:

Når det gjelder deg, O konge, kom tankene dine inn i ditt sinn på din seng, vedrørende hva som skal skje heretter: og han som åpenbarer hemmeligheter gjør kjent for deg hva som skal skje.

Men når det gjelder meg, er denne hemmeligheten ikke åpenbart for noen visdom jeg har mer enn noen annen, men for deres skyld, som skal gi kongen tolkningen, så du kanskje kan forstå tankene i ditt hjerte.

Du, O konge, så, og se, et stort bilde. Dette store bildet, hvis lysstyrke var enestående, sto foran deg; og formen var fryktinngytende.

Statuehodet var av fint gull, brystet og armene var av sølv, magen og lårene var av bronse,

Bena var av jern, og føttene delvis av jern og delvis av leire.

Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.

Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.

Dette er drømmen; og vi vil gi kongen tolkningen.

Du, O konge, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke, og herlighet.

Og hvor som helst menneskene bor, har han gitt dyrene på marken og fuglene i himmelen i din hånd, og han har gjort deg til hersker over dem alle. Du er dette gullhodet.

Og etter deg skal det oppstå et annet rike under deg, og et tredje rike av bronse, som skal herske over hele jorden.

Og det fjerde rike skal være sterkt som jern: for jern knuser og underkaster alt; og som jern som knuser alt dette, skal det knuse og knuse.

Og når du så føttene og tærne, delvis av leire og delvis av jern, skal riket bli delt; men det skal være i jernets styrke, for du så at jernet var blandet med leireaktige materialer.

Og ettersom tærne på føttene var delvis av jern og delvis av leire, vil riket være delvis sterkt og delvis svakt.

Og ettersom du så jern blandet med leireaktige materialer, skal de blande seg med menneskene; men de skal ikke knytte seg til hverandre, akkurat som jern ikke blandes med leire.

Og i disse kongers dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt; riket skal ikke overgis til andre folkeslag, men det skal knuse og fortære alle disse rikene, og det skal stå evig.

For ettersom du så at steinen ble hogd ut av fjellet uten hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull; den store Gud har gjort kjent for kongen hva som skal skje heretter: drømmen er viss, og tolkningen er sikker.

Da falt kongen Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre en gave og søte dufter til ham.

Kongen svarte til Daniel og sa: Det er sant at deres Gud er en Gud av guder, en Herre over konger, og en åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.

Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og ga ham mange store gaver, og satte ham over hele provinsen Babylon, som sjef for guvernørene over alle de vise mennene i Babylon.

Da ba Daniel kongen, og han satte Shadrach, Meshach, og Abednego over sakene i provinsen Babylon; men Daniel satt ved kongens port.