Nebukadnesar, kongen, laget et bilde av gull, som var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på sletten i Dura, i Babylon.

Så sendte kong Nebukadnesar ut bud for å samle prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene, for å komme til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

Da samlet prinsene, guvernørene, kapteinene, dommerne, skatteinnkreverne, rådgiverne, lensmennene og alle de øvrige lederne i provinsene seg til innvielsen av bildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp; de sto foran bildet som Nebukadnesar hadde satt opp.

Så ropte en herold med høy stemme: "Det er påbudt for dere, folk, nasjoner og språk, at dere skal tilbe."

At når dere hører lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter, dulcimer og annen musikk, skal dere falle ned og tilbe det gullbilde som kong Nebukadnesar har satt opp:

Og den som ikke faller ned og tilber, skal samme time kastes midt i en brennende ildovn.

Derfor, da hele folket hørte lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og annen musikk, falt alle ned og tilbad det gullbildet som kong Nebukadnesar hadde satt opp.

Derfor kom det på den tiden noen kaldeere og beskyldte jødene.

De talte og sa til kong Nebukadnesar: "Kongen leve evig!"

Du, o konge, har utstedt en befaling om at enhver mann som hører lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og dulcimer, og all slags musikk, skal falle ned og tilbe det gullbilde som du har laget:

Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt i en brennende ildovn.

Det er noen jøder, Shadrak, Mesjak og Abednego, som du har satt over provinsen Babylon; disse mennene, o konge, har ikke respekt for deg; de tjenestegjør ikke for dine guder, heller ikke tilber de det gullbilde som du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar rasende og beordret at Shadrak, Mesjak og Abednego skulle hentes. Så ble disse mennene brakt fram for kongen.

Nebukadnesar talte og sa til dem: "Er det sant, o Shadrak, Mesjak og Abednego, tjener dere ikke mine guder og tilber ikke det gullbildet som jeg har satt opp?"

Nå, hvis dere er klare til å høre lyden av horn, fløyte, harpespill, lut, psalter og dulcimer, og falle ned og tilbe bildet som jeg har laget, så er det greit; men hvis dere ikke tilber, skal dere samme time kastes i midten av en brennende ildovn; og hvem er den guden som kan redde dere ut av mine hender?"

Shadrak, Mesjak og Abednego svarte kongen: "O Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg på dette."

Om det så er slik, at vår Gud som vi tjener, er i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss ut av dine hender, o konge.

Men om ikke, så la det være kjent for deg, o konge, at vi ikke vil tjene dine guder, heller ikke tilbe det gullbildet som du har satt opp.

Da ble Nebukadnesar fylt med raseri, og ansiktet hans forandret seg mot Shadrak, Mesjak og Abednego; derfor befalte han at de skulle varme opp ildovnen syv ganger mer enn normalt.

Og han befalte de sterkeste soldatene i hæren sin å binde Shadrak, Mesjak og Abednego og kaste dem i den brennende ildovnen.

Da ble disse mennene bundet med sine kapper, bukser, hatter og andre klær, og de ble kastet midt i den brennende ildovnen.

Derfor, fordi kongens befaling var så streng, og ilden ekstremt het, drepte flammen mennene som tok Shadrak, Mesjak og Abednego.

Og disse tre mennene, Shadrak, Mesjak og Abednego, falt ned bundet midt i den brennende ildovnen.

Da ble kong Nebukadnesar forundret og reiste seg i hast, og han talte og sa til sine rådgivere: "Kastet vi ikke tre menn bundet midt i ilden?" De svarte og sa til kongen: "Jo, o konge."

Han svarte og sa: "Se, jeg ser fire menn løse, gå i midten av ilden, og de har ingen skade; og formen på den fjerde er som en sønn av Gud."

Da nærmet Nebukadnesar seg munnen av den brennende ild-yng, og han talte og sa: "Shadrak, Mesjak og Abednego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit!" Så kom Shadrak, Mesjak og Abednego ut av midten av ilden.

Og prinsene, guvernørene, kapteinene og kongens rådgivere, som hadde samlet seg, så disse mennene, som flammen ikke hadde makt over; ikke et hår på hodet deres ble brent, heller ikke ble klærne deres forandret, og ikke engang luktet av ild på dem.

Så talte Nebukadnesar og sa: "Velsignet være Shadrak, Mesjak og Abednego sin Gud, som har sendt sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham, og har forandret kongens ord, og overgitt sine legemer, så de ikke måtte tjene eller tilbe noen gud, unntatt deres egen Gud."

Derfor gir jeg en befaling om at enhver folk, nasjon og språk som taler noe ondt mot Gud av Shadrak, Mesjak og Abednego, skal straffes hardt, og husene deres skal bli til ruiner; fordi det ikke finnes noen annen gud som kan redde på denne måten.

Så befordret kongen Shadrak, Mesjak og Abednego i provinsen Babylon.