I det første året av kong Belshazzar av Babylon hadde Daniel en drøm og visjoner mens han lå i sengen. Deretter skrev han ned drømmen og fortalte summen av innholdet.

Daniel sa: Jeg så i min visjon om natten, og, se, de fire vindene fra himmelen stridte mot havet.

Og fire store skapninger steg opp fra havet, forskjellige fra hverandre.

Den første var lik en løve og hadde ørns vinger. Jeg så at vingene ble fjernet, og den ble hevet opp fra jorden, og sto på føttene som et menneske, og fikk et menneskes hjerte.

Og se, en annen skapning, en bjørn, reiste seg opp; den hadde tre ribbein i munnen mellom tennene. De sa til den: Stå opp og spis mye kjøtt.

Etter dette så jeg, og, se, en annen, lik en leopard, som hadde fire vinger av fugl på ryggen; beistet hadde også fire hoder, og makt ble gitt til det.

Etter dette så jeg i nattens visjoner, og se, en fjerde skapning, fryktelig sterk; den hadde store jerntenner: den fortærte og knuste i stykker, og tråkket ned restene med sine føtter; den var ulik alle de tidligere skapningene.

Jeg vurderte hornene, og, se, der kom opp blant dem et lite horn, foran hvilket tre av de første hornene ble revet opp fra roten. Og, se, i dette hornet var det øyne som menneskeøyne, og en munn som talte store ord.

Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.

En strøm av ild strømmet ut foran ham; tusen tusen tjente ham, og hundretusen stod foran ham: dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.

Jeg så da på grunn av stemmen til de store ordene hornet talte; jeg så inntil beistet ble drept, og kroppen dens ble ødelagt og kastet i flamme.

Når det gjelder de andre skapningene, ble deres makt tatt fra dem; men livene deres ble forlenget for en tid.

Jeg så i nattens visjoner, og, se, en som liknet Menneskesønnen kom med himmelens skyer og gikk til Den gamle av dager, som førte ham nærmere.

Og han fikk makt, ære og et rike, slik at alle folkeslag, nasjoner og språk skulle tjene ham. Hans makt er en evig makt som aldri skal forgå, og hans rike som aldri skal bli ødelagt.

Jeg, Daniel, var bedrøvet i min ånd, og visjonene mine plagde meg.

Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten i alt dette. Han forklarte meg betydningen av det hele.

Disse store skapningene, som er fire, er fire konger som kommer opp fra jorden.

Men de hellige fra den Høyeste skal ta riket og inneha det for alltid.

Så ville jeg vite sannheten om den fjerde skapningen, som var ulik alle de andre, fryktelig, hvis tenner var av jern og neglene av messing; som fortærte, knuste i stykker, og stampet ned restene med sine føtter.

Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.

Jeg så, og det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem.

Inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble tildelt de hellige fra den Høyeste; og tiden kom da de hellige skulle overta riket.

Slik sa han: Den fjerde skapningen skal være det fjerde riket på jorden, som er ulik alle riker, og skal fortære hele jorden og tråkke den ned og knuse den i stykker.

Og de ti hornene fra dette riket er ti konger som skal reise seg; og en annen skal komme opp etter dem; han skal være ulik de første, og han skal underkaste seg tre konger.

Og han skal tale store ord mot den Høyeste, og utmatte de hellige fra den Høyeste, og tenke å endre tider og lover; og de skal bli gitt i hans makt inntil en tid, tider, og en annen tid.

Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans makt for å ødelegge den helt.

Og riket, makten og storheten av riket under hele himmelen skal bli gitt til folket av de hellige fra den Høyeste, hvis rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.

Hittil er slutten på saken. Når det gjelder meg, Daniel, plagte tankene mine, og ansiktet mitt ble forandret; men jeg beholdt dette i hjertet mitt.