Verse 1
Hvis en blir funnet drept i det landet som Herren din Gud har gitt deg for å eie, ute på marken, og det er ukjent hvem som har drept ham:
Verse 2
Da skal dine eldste og dine dommere komme, og de skal måle opp til byene rundt den som er drept:
Verse 3
Og det skal skje at den byen som ligger nærmest den drepte mannen, skal eldste i den byen ta en kvige som ikke har vært brukt, og som ikke har dratt i åk;
Verse 4
Og eldste i den byen skal føre kvigen ned i en uproduktiv dal, og de skal hogge nakken av kvigen der:
Verse 5
Og prestene, Levis sønner, skal komme nær; for dem har Herren din Gud valgt til å tjene ham, og til å velsigne i Herrens navn. Etter deres avgjørelse skal enhver konflikt og hver strid prøves:
Verse 6
Og alle eldste i den byen som ligger nærmest den drepte mannen, skal vaske sine hender over kvigen som har fått hodet avhogd i dalen:
Verse 7
Og de skal svare og si: Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
Verse 8
Vær barmhjertig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har fridt, og legg ikke uskyldig blod til last for ditt folk. Blodet skal bli dem tilgitt.
Verse 9
Slik skal du fjerne skylden for uskyldig blod fra dere, når du handler etter det som er rett i Herrens øyne.
Verse 10
Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud har overgitt dem i dine hender, og du har tatt dem til fanger,
Verse 11
Og ser blant fangene en vakker kvinne, og ønsker deg til henne;
Verse 12
Da skal du ta henne med hjem til huset ditt; og hun skal klippe håret sitt og stelle neglene.
Verse 13
Og hun skal ta av seg fangens klær, og bli boende i huset ditt, og sørge over foreldrene sine i en hel måned; etter det skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.
Verse 14
Og det skal skje, hvis du ikke har glede av henne, da skal du la henne gå dit hun vil; men du skal ikke selge henne, eller gjøre henne til handelsvare, fordi du har ydmyket henne.
Verse 15
Hvis en mann har to koner, en elsket og en hatet, og de har født ham barn, både den elskede og den hatede; og hvis den førstefødte sønnen er hennes som var hatet:
Verse 16
Da skal det skje, når han gir det han har til sine sønner, at han ikke skal sette den elskedes førstefødte foran den hatedes, som faktisk er førstefødt:
Verse 17
Men han skal anerkjenne den hatedes sønn som førstefødt, ved å gi ham en dobbel del av alt han har; for han er begynnelsen på hans styrke; førstefødselsretten tilhører ham.
Verse 18
Hvis en mann har en rebellisk og opprørsk sønn, som ikke vil adlyde sin fars stemme, eller sin mors stemme, og som, når de har oppdratt ham, ikke vil høre på dem:
Verse 19
Da skal faren og moren ta tak i ham, og føre ham til eldste i byen sin, og til porten i sitt sted;
Verse 20
Og de skal si til eldste i byen: Denne vår sønn er uordentlig og opprørsk, han vil ikke adlyde vår stemme; han er en fråtser og en dranker.
Verse 21
Og alle mennene i byen skal steine ham med steiner, så han dør; slik skal du fjerne det onde fra dere; og hele Israel skal høre og frykte.
Verse 22
Og hvis en mann har begått en synd som det er dødsstraff for, og han skal dø, og du henger ham på et tre:
Verse 23
Hans kropp skal ikke bli hengende hele natten på treet, men du skal absolutt begrave ham den dagen; (for den som henges er forbannet av Gud;) så landet ditt ikke blir vanhelliget, som Herren din Gud gir deg som arv.