Guds store gjerninger og Moses' påminnelser

1

Dette er ordene i pakten som Herren befalte Moses å inngå med Israels barn i Moabs land, i tillegg til pakten han gjorde med dem på Horeb.

2

Og Moses kalte på hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt Herren gjorde foran øynene deres i Egypts land, mot Farao, og hans tjenere, og mot hele hans land;

3

De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene:

4

Men Herren har ikke gitt dere et hjerte til å forstå, og øyne til å se, og ører til å høre, før i dag.

5

Og jeg har ført dere i førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt slitne, og skoene deres har ikke blitt utslitte på føttene deres.

6

Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

7

Og da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basjan, ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem:

8

Og vi tok landet deres og ga det som arv til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse-stammen.

Paktens inngåelse med Israel

9

Hold derfor ord i denne pakten, og gjør dem, så skal dere få lykke i alt dere gjør.

10

Dere står i dag alle sammen for Herren deres Gud; deres stammeledere, eldste, og offiserer, sammen med alle mennene i Israel,

11

Deres småbarn, deres koner, og den fremmede som lever i leiren dere har, fra vedhoggeren til vannbæreren:

12

Slik at du kan inngå pakt med Herren din Gud, og hans ed som Herren din Gud inngår med deg i dag:

13

For at han i dag kan opprette deg som et folk for seg selv, og at han kan være din Gud, som han har sagt til deg, og som han har sverget til fedrene dine, til Abraham, til Isak, og til Jakob.

14

Ikke bare gjør jeg denne pakten og denne eden med dere;

15

men også med dem som står her med oss i dag for Herren vår Gud, og også med dem som ikke er her med oss i dag:

Advarsel mot avgudsdyrkelse

16

(For dere vet hvordan vi har bodd i Egyptens land; og hvordan vi kom gjennom nasjonene dere har gått forbi;

17

Og dere har sett deres avskyeligheter, og deres idoler av tre og stein, sølv og gull, som var blant dem:)

18

For at det ikke skal være blant dere noen mann, kvinne, husstand eller stamme, hvis hjerte i dag vender seg bort fra Herren vår Gud, for å gå for å tjene disse nasjoners guder; for at det ikke skal være blant dere en rot som bærer bitterhet og malurt;

19

Og det skal skje, når han hører ordene fra denne forbannelsen, at han skal velsigne seg selv i sitt hjerte og si: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes innbilninger, for å tilføre drukenskap til tørsten:

20

Herren vil ikke spare denne mannen, men da skal Herrens vrede og hans misunnelse rase mot ham, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken skal hvile over ham, og Herren skal utslette hans navn fra under himmelen.

Landets forbannelser

21

Og Herren skal skille ham til det som er ondt, blant alle Israels stammer, i henhold til alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovens bok:

22

Slik at generasjonen som skal komme av deres barn, som vil reise seg etter dere, og den fremmede som skal komme fra et fjernt land, skal si, når de ser plager i landet, og sykdommene som Herren har påført det;

23

Og at hele landet er svovel, salt og brennende, at det ikke er sådd, ikke bærer frukt, og at ingen gress vokser der, som ødeleggingen av Sodoma, Gomorra, Admah, og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme:

Årsakene til forbannelsene

24

Da skal alle nasjoner si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr varmen av denne store vreden?

25

Da skal menn si: Fordi de har forlatt pakten med Herren sin Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av Egyptens land:

26

For de gikk og tjente andre guder, og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem:

27

Og Herrens vrede ble opptent mot dette landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken:

28

Og Herren utdrev dem fra landet sitt i vrede, og i harme, og i stor indignasjon, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.

29

De hemmelige tingene tilhører Herren vår Gud; men de tingene som er åpenbart tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.