Og Moses gikk og sa disse ordene til hele Israel.

Og han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn: også Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.

Herren din Gud, han skal gå over foran deg, og han skal ødelegge disse nasjonene for deg, og du skal eie dem: og Josva skal gå over foran deg, slik Herren har sagt.

Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde mot Sihon og Og, kongene av amorittene, og ødelegge landet deres.

Og Herren skal gi dem opp foran dere, slik at dere kan handle med dem i henhold til alle de budene som jeg har befalt dere.

Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem; for Herren din Gud, han går med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg.

Vær sterk og modig; for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har lovet å gi deres fedre, og du skal føre dem til å arve det.

Og Herren, han er den som går foran deg; han skal være med deg, han vil ikke svikte deg eller forlate deg; frykt ikke, vær ikke motløs.

Og Moses skrev denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle eldste i Israel.

Og Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert syvende år, på frigivelseshøytiden, under løvhyttefesten,

Når hele Israel kommer for å fremstå for Herren din Gud på det stedet som han skal velge, skal du lese denne loven i hele Israel mens de hører på.

Samle folket, menn, kvinner og barn, og de fremmede som bor hos dere, slik at de kan høre, lære, frykte Herren deres Gud, og være nøye med å holde alle ordene i denne loven.

Og at deres barn, som ikke har kjent noe, kan høre og lære å frykte Herren deres Gud, så lenge dere lever i det landet dere nå går over Jordan for å eie.

Og Herren sa til Moses: Se, dagene dine nærmer seg, og du skal dø. Kall Josva, og kom sammen med ham i forsamlingen, så jeg kan gi ham en befaling.

Og Herren viste seg i forsamlingen i en sky som en søyle; og skyens søyle sto over døren til forsamlingen.

Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og vende seg mot de fremmede gudene i landet som de går inn i, og de vil forlate meg og bryte min pakt.

Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule ansiktet mitt for dem. De skal bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter skal ramme dem, slik at de vil si: Kommer ikke disse ulykkene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?

Og jeg vil virkelig skjule ansiktet mitt den dagen for alle ondskapene de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.

Skriv derfor denne sangen for dere, og lær den til barna i Israel; legg den i deres munner, slik at denne sangen kan vitne mot barna i Israel.

For når jeg har ført dem inn i landet som jeg sverget til deres fedre, et land som flyter med melk og honning; og de har spist og blitt mettet, og blitt fete; da vil de vende seg til andre guder, og tjene dem, og provosere meg, og bryte min pakt.

Og det skal skje at når mange ulykker og vanskeligheter rammer dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitnesbyrd. Den skal ikke glemmes av deres etterkommere; for jeg vet hvordan de tenker, selv nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg lovet.

Moses skrev derfor denne sangen samme dag, og lærte den til barna i Israel.

Og han ga Josva, Nun-sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig; for du skal føre barna i Israel inn i landet som jeg lovet dem; jeg vil være med deg.

Og det skjedde, når Moses hadde skrevet ned ordene i denne loven i en bok, inntil de var fullført,

Da befalte Moses levittene som bar Herrens paktkiste og sa:

Ta denne lovboken og legg den ved siden av paktkisten til Herren deres Gud, slik at den kan være der som et vitnesbyrd mot dere.

For jeg vet at dere er opprørske og har stiv nakke; se, mens jeg fortsatt lever med dere, har dere vært opprørske mot Herren. Hvor mye mer vil dere da gjøre dette etter min død?

Samle sammen alle de eldste av deres stammer og deres tjenere, så jeg kan tale disse ordene i deres ører, og kalle himmel og jord til vitne mot dem.

For jeg vet at etter min død vil dere helt ødelegge dere selv og vende dere bort fra veien som jeg har befalt dere. Ondskap vil ramme dere i de siste dager fordi dere vil gjøre ondt i Herrens øyne og provosere ham til vrede.

Og Moses talte i ørene på hele Israels menighet ordene i denne sangen, inntil de var sluttet.