Og dette er velsignelsen som Moses, Guds tjener, velsignet Israels barn med før han døde.

Og han sa: Herren kom fra Sinai, og steg opp fra Seir til dem; han strålte frem fra fjellet Paran, og han kom med titusener av hellige. Fra hans høyre hånd kom en brennende lov til dem.

Ja, han elsket folket; alle hans elskede er i din hånd: de satt ned ved dine føtter; hver enkelt skal motta av dine ord.

Moses påla oss en lov, som er Jakobs arv, og fellesskapet av Jakob.

Og han var konge i Jeshurun, da folkets hoder og Israels stammer ble samlet.

La Ruben leve, og ikke dø; la hans etterkommere være mange.

Og dette er velsignelsen for Judah: Hør, Herre, Judahs stemme, og før ham til sitt folk; la hans styrke være tilstrekkelig for ham, og vær en hjelp for ham fra hans fiender.

Og av Levi sa han: La dine Thummim og Urim være med din hellige, som du satte på prøve ved Massah, og som du stridte ved vanndammene i Meribah.

Som sa til sin far og mor: Jeg har ikke sett ham; verken han kjenner sine brødre eller sine egne barn: for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.

De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov: de skal sette røkelse foran deg og hele brennoffer på ditt alter.

Velsign, Herre, hans eiendom, og godta hans henders verk: slå ned på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.

Og av Benjamin sa han: Den elskede av Herren skal bo i trygghet ved ham; og Herren skal dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre.

Og av Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, for de dyrebare tingene fra himmelen, for dugg og for det dypet som hviler derunder,

Og for de dyrebare fruktene som kommer frem av solen, og for de kostbare tingene som kommer frem av månen,

Og for de viktigste elementene fra de eldgamle fjellene, og for de kostbare tingene fra de varige høydene,

Og for de kostbare tingene fra jorden og dens fylde, og for den gode vilje fra han som bodde i busken: la velsignelsen komme over hodet til Josef, og over toppen av hodet til ham som ble skilt fra sine brødre.

Hans herlighet er som den første av hans kalv, og hans horn er som hornene til en enhorn: med dem skal han presse folkene sammen til jordens ender; og de er titusener av Efraim, og de er tusen av Manasse.

Og av Sebulon sa han: Glede deg, Sebulon, i din ferd; og Issakar, i dine telt.

De skal kalle folket til fjellet; der skal de ofre rettferdige ofre: for de skal suge av havets overflod, og av skatter skjult i sand.

Og av Gad sa han: Velsignet være han som oppretter Gad: han er som en løve, og river av hodet med kronen.

Og han sørget for den første delen for seg selv, for der, i en del av lovgiveren, var han plassert; og han kom med folkets ledere, han utførte Herrens rettferdighet og hans dommer med Israel.

Og av Dan sa han: Dan er en ung løve: han skal hoppe fra Basan.

Og av Naftali sa han: O Naftali, tilfreds med nåde, og fylt med Herrens velsignelse: besittelsen din skal være mot vest og sør.

Og av Asher sa han: La Asher bli velsignet med barn; la ham bli godtatt av sine brødre, og la ham dyppe foten i olje.

Dine sko skal være av jern og bronse; og som dagene dine, slik skal styrken din være.

Det finnes ingen som Gud i Jeshurun, som rir på himmelen for din hjelp, og i sin storhet over skyene.

Den evige Gud er din tilflukt, og under er de evige armene: han skal drive ut fienden fra deg og si: Ødelegg dem.

Israel skal da bo trygt alene: Jakobs kilde skal være i et land med korn og vin; også hans himmel skal dryppe dugg.

Salig er du, O Israel: hvem er lik deg, O folk som er frelst av Herren, skjoldet for din hjelp, og som er sverdet i din opphøyethet! Dine fiender skal bli funnet som løgnere mot deg; og du skal tråkke på deres høye steder.