Til alt er det en tid, og en tid for hvert formål i verden:

En tid for å bli født, og en tid for å dø; en tid for å plante, og en tid for å ta opp det som er plantet;

En tid for å skade, og en tid for å helbrede; en tid for å bryte ned, og en tid for å bygge opp;

En tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse;

En tid for å kaste bort steiner, og en tid for å samle steiner; en tid for å kose med, og en tid for å avstå fra å kose med;

En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;

En tid for å splitte, og en tid for å sy; en tid for å være stille, og en tid for å snakke;

En tid for å elske, og en tid for å hate; en tid for krig, og en tid for fred.

Hva er poenget med at mennesket jobber med det han gjør?

Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskene å oppleve.

Han har gjort alt vakkert i sin tid; han har også lagt verden i hjertene deres, så ingen kan forstå det Gud skaper fra begynnelsen til slutten.

Jeg vet at det ikke er noe godt for mennesket, men at et menneske skal glede seg og gjøre godt i sitt liv.

Og også at hver mann skal spise og drikke, og nyte resultatene av alt sitt arbeid; det er Guds gave.

Jeg vet at alt som Gud gjør, skal vare evig: ingenting kan legges til, og ingenting kan tas bort; Gud handler slik for at menneskene skal frykte ham.

Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.

Og videre, jeg så under solen at dommens sted fantes; at ondskap var der; og rettferdighetens sted, at urett var der.

Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme de rettferdige og de onde; for det er en tid for hvert formål og hvert verk.

Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.

For det som skjer med mennesker, skjer med dyrene; det er én skjebne for dem: slik som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle én ånd; så ingen mann har fortrinn fremfor et dyr; for alt er meningsløst.

Alle går til ett sted; alle er av støv, og igjen vender de tilbake til støv.

Hvem vet hva menneskets ånd gjør som går oppover, og hva dyrets ånd gjør som går ned til jorden?

Derfor innser jeg at det ikke finnes noe bedre enn at et menneske skal glede seg over sitt eget arbeid; for det er hans del; for hvem kan vise ham hva som kommer etter?