For alt dette har jeg omtalt i mitt hjerte for å forklare det; at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger, er i Guds hender: ingen kjenner verken kjærlighet eller hat ut fra det som skjer.

Alle ting skjer likt for alle: det er én hendelse for de rettferdige og for de onde; for de gode og de rene, og de urene; for ham som ofrer, og for ham som ikke ofrer: som den gode, er synderen; og han som sverger, er som han som frykter en ed.

Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én skjebne for alle: ja, også menneskers hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i dem mens de lever, og etter dette går de til de døde.

For den som er knyttet til alle de levende, er det håp: for en levende hund er bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø; men de døde vet ingenting, de har heller ikke mer å forvente; for minnet om dem er glemt.

Også deres kjærlighet, og hat, og misunnelse, er nå borte; de har heller ikke del i noe mer som skjer under solen.

Gå din vei, spis brødet ditt med glede, og drikk vinen din med et glad hjerte; for Gud aksepterer dine gjerninger.

La klærne dine alltid være hvite; og la hodet ditt alltid ha olje.

Lev med glede med konen du elsker i alle dager av livet ditt, som han har gitt deg under solen, det er din del i livet og i arbeidet du utfører under solen.

Uansett hva hånden din finner å gjøre, gjør det med all din styrke; for der finnes det hverken verk, eller oppfinnelse, eller kunnskap, eller visdom i graven, dit du går.

Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til den raske, kampen ikke til de sterke, brødet ikke til de vise, rikdom heller ikke til menn med forståelse; men tid og sjanse skjer med dem alle.

For mennesket vet ikke sin tid: som fiskene som blir fanget i et ondt nett, og som fuglene som fanges i snaren; slik blir menneskenes sønner snared på en uventet tid, når det faller plutselig over dem.

Denne visdommen har jeg også sett under solen, og den var stor for meg:

Det var en liten by, med få menn i den; og det kom en stor konge mot den, og beleiret den, og bygde store murer mot den.

Nå ble det funnet en fattig, vis mann i den, og ved sin visdom reddet han byen; men ingen husket denne fattige mannen.

Da sa jeg, Visdom er bedre enn styrke: likevel blir den fattige mannens visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.

De vise menns ord høres stille mer enn ropet fra ham som hersker blant dårer.

Visdom er bedre enn krigsredskap; men en synder ødelegger mye godt.