Og Herren sa til Moses: Besøk Farao, for jeg har forharde hans hjerte og hjertene til hans tjenere, for at jeg skal kunne vise mine tegn for ham.

Og at du kan fortelle til din sønn og barnebarn hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har utført blant dem; slik at dere kan vite at jeg er Herren.

Så kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Slik sier Herren, Hebreernes Gud, Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe en sverm gresshopper til kystene dine.

Og de skal dekke hele jorden, så man ikke kan se bakken; og de skal spise restene av det som er blitt spart etter hagl, og de skal spise alle trær som vokser på marken.

Og de skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne. Dette er noe ingen forfedre har opplevd, siden den dagen de var på jorden, frem til nå. Så snudde han seg og gikk ut fra Farao.

Og Faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud; vet du ikke ennå at Egypt er ødelagt?

Og Moses og Aron ble brakt tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem skal gå?

Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og med våre døtre, med våre flokker og med våre buskapper; for vi må holde en fest for Herren.

Og han sa til dem: Må Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå med deres små; vær oppmerksomme, for ondskap er foran dere.

Ikke slik: Gå nå, dere menn, og tjen Herren, som dere ønsket. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.

Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din over landet Egypt for gresshoppa, slik at de kan komme opp over landet og spise hver urt av landet, og alt som haglet har latt stå igjen.

Og Moses strakk ut staven sin over landet Egypt, og Herren sendte en sterk østavind over landet hele den dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppa.

Og gresshopper gikk opp over hele landet Egypt og hvilte seg i alle Egypts kyster; de var uutholdelige. Før dem var det ingen slike gresshopper som dem, og etter dem skal det ikke bli slike.

For de dekket hele jordens overflate, slik at landet ble mørklagt; og de spiste hver urt av landet og all frukten av trærne som haglet hadde latt stå igjen. Det var ikke igjen noe grønt i trærne eller urtene på marken i hele landet Egypt.

Da kalte Farao på Moses og Aron i hast; og han sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

Nå, tilgi, ber jeg deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han kan ta bort denne døden fra meg.

Og han gikk ut fra Farao og ba til Herren.

Og Herren lot en kraftig vestavind blåse, som tok bort gresshoppa, og kastet dem i Rødehavet; det ble ikke igjen en eneste gresshoppe i alle Egypts kyster.

Men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ville ikke la Israels barn gå.

Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden din mot himmelen, slik at det kan være mørkt over landet Egypt, ja, et mørkt som kjennes.

Og Moses strakte hånden sin mot himmelen; og det var et tykt mørke i hele Egypt i løpet av tre dager.

De så ikke hverandre i løpet av tre dager; heller ikke reiste noen seg fra sin plass i løpet av tre dager. Men alle Israels barn hadde lys i sine boliger.

Og Farao kalte til Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene deres bli tilbake; la også de små bli med dere.

Og Moses sa: Du må også gi oss ofringer og brennoffer, så vi kan offrere til Herren vår Gud.

Våre buskapker må også gå med oss; det skal ikke bli etterlatt et eneste dyr; for dette må vi bruke til å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal bruke til tjeneste for Herren, før vi kommer dit.

Men Herren hardnet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.

Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.

Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen.