Verse 1
Og Herren talte til Moses og Aron i Egypt og sa:
Verse 2
Denne måneden skal være for dere begynnelsen av månedene; den skal være den første måneden av året.
Verse 3
Tal til hele Israels menighet og si: Den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, etter familiens hus, et lam for hvert hus.
Verse 4
Men hvis huset er for lite til lammet, skal han og naboen som er nærmest hans hus ta det etter antall sjeler; hver mann skal telle lammet etter hva han kan spise.
Verse 5
Lammet deres skal være uten lyte, et hannlam av det første året; dere skal ta det fra sauene eller fra geitene.
Verse 6
Og dere skal holde det til den fjortende dagen av den samme måneden; da skal hele Israels forsamling slå det i hjel om kvelden.
Verse 7
Og de skal ta av blodet og male det på de to dørstolpene og på den øverste dørkarmen av husene der de skal spise det.
Verse 8
Og de skal spise kjøttet den natten brent i ovn, med usyret brød og bitre urter skal de spise det.
Verse 9
Spis ikke av det rått, og heller ikke kokt med vann, men stek det over ild; hodet og bena og innmaten.
Verse 10
Og dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen; det som er igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.
Verse 11
Slik skal dere spise det: med beltet om livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: for det er Herrens påskemat.
Verse 12
For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr; og jeg vil fullbyrde dom over alle Egyptens guder; jeg er Herren.
Verse 13
Og blodet skal være et signal for dere på husene der dere er; og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og pesten skal ikke ramme dere for å ødelegge dere, når jeg slår Egypt.
Verse 14
Og denne dagen skal være en påminnelse for dere; dere skal feire den som en fest for Herren gjennom deres generasjoner; dere skal holde den som en fest ved en evig forskrift.
Verse 15
I syv dager skal dere spise usyret brød; på den første dagen skal dere fjerne surdeigen i husene deres; for hver som spiser surdeig fra den første dagen til den syvende dagen, skal den sjelen hives ut fra Israel.
Verse 16
Og på den første dagen skal det være en hellig samling, og på den syvende dagen skal det være en hellig samling for dere; ingen form for arbeid skal gjøres i dem, unntatt det som hver mann må spise.
Verse 17
Og dere skal holde påsken for usyret brød; for på denne samme dag førte jeg deres herre ut av Egypt: derfor skal dere holde denne dagen for deres generasjoner som en evig forskrift.
Verse 18
I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden om kvelden, skal dere spise usyret brød, inntil den enogtyvende dagen i måneden om kvelden.
Verse 19
I syv dager skal det ikke finnes noe surdeig i husene deres; for hver som spiser surdeig, skal den sjelen kastes ut fra menigheten av Israel, enten han er fremmed eller født i landet.
Verse 20
Dere skal spise ingenting som er surdeig; i alle deres oppholdssteder skal dere spise usyret brød.
Verse 21
Deretter kalte Moses på alle Israels eldste og sa til dem: Ta ut et lam i henhold til deres familier og slakt lammet.
Verse 22
Og dere skal ta en bunt hyssop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke på dørkarmen og de to dørstolpene med blodet som er i fatet; og ingen av dere skal gå ut av døråpningen til sitt hus før morgenen.
Verse 23
For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på dørkarmen og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å skade dere.
Verse 24
Og dere skal holde denne forskriften som en forskrift for deg og dine etterkommere for alltid.
Verse 25
Og det skal skje, når dere kommer til det landet som Herren vil gi dere, slik som han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten.
Verse 26
Og det skal skje, når deres barn sier til dere: Hva betyr denne tjenesten?
Verse 27
Da skal dere si: Det er offeret for Herrens påskemat, som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, da han slo egypterne og frelset våre hus. Og folket bøyde hodet og tilbad.
Verse 28
Og Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron; slik gjorde de.
Verse 29
Og det skjedde i midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra førstefødte av farao som satt på tronen hans, til førstefødte av fangen som var i fangehullet; og alle førstefødte av storfe.
Verse 30
Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død.
Verse 31
Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere og gå ut fra blant mitt folk, dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, som dere har sagt.
Verse 32
Ta også med dere flokker og storfe, slik som dere har sagt, og dra av sted; og velsign meg også.
Verse 33
Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde menn.
Verse 34
Og folket tok deig før det var blitt surdeig; deres eltemaskiner var bundet opp i klærne deres på skuldrene.
Verse 35
Og Israels barn gjorde i samsvar med Moses' ord; og de lånte av egypterne sølv- og gullsmykker og klær.
Verse 36
Og Herren ga folket nåde i egypternes øyne, slik at de lånte dem det de ba om. Og de rasket til seg egypterne.
Verse 37
Og Israels barn drog fra Rameses til Succoth, omtrent seks hundre tusen til fots som var menn, foruten barn.
Verse 38
Og en blandet mengde gikk også opp med dem; og flokker og storfe, ja, meget storfe.
Verse 39
Og de bakte usyrede kaker av deigen de hadde brakt ut av Egypt, for den var ikke surdeiget; fordi de ble drevet ut av Egypt og kunne ikke bli værende, og heller ikke hadde de tilberedt seg noen mat.
Verse 40
Nå var oppholdet til Israels barn som bodde i Egypt, fire hundre og tretti år.
Verse 41
Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti år, på samme dag, at alle Herrens hærer gikk ut fra Egypt.
Verse 42
Det er en natt som skal minnes for Herren for å ha brakt dem ut fra Egypt; dette er den natten som Herren skal minnes av alle Israels barn gjennom deres generasjoner.
Verse 43
Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er ordningen for påsken: Ingen fremmed skal spise av den.
Verse 44
Men hver manns slave som er kjøpt for penger, når du har omskåret ham, da skal han spise av den.
Verse 45
En fremmed og en leiesoldat skal ikke spise av den.
Verse 46
I ett hus skal den spises; dere skal ikke ta noe av kjøttet ut av huset; heller ikke skal dere brekke et bein av den.
Verse 47
Hele Israels menighet skal holde den.
Verse 48
Og når en fremmed bor hos deg og vil holde påsken for Herren, skal alle hans mannlige omskæres; og så la ham komme nær og holde den; og han skal være som en som er født i landet; for ingen uomskåret skal spise av den.
Verse 49
En lov skal være for ham som er født i landet, og for fremmed som bor iblandt dere.
Verse 50
Slik gjorde alle Israels barn; som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.
Verse 51
Og det skjedde på samme dag at Herren førte Israels barn ut av Egypt med deres hærer.