Og Herren talte til Moses og sa:

Tal til Israels barn, at de skal vende om og slå leir foran Pihahiroth, mellom Migdol og havet, like overfor Baalzephon; der skal dere slå leir ved havet.

For Farao vil si om Israels barn: De har kommet i klemme i landet, ørkenen har stengt dem inne.

Og jeg vil hardne Faraos hjerte, så han vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, så egypterne skal få vite at jeg er Herren. Og de gjorde slik.

Og det ble sagt til kongen i Egypt at folket hadde rømt; og Faraos hjerte og hans tjenere vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?

Og han gjorde klar sin vogn og tok med seg sine soldater:

Og han tok med seg seks hundre utvalgte vogner, og alle vogner i Egypt, og offiserer over hver eneste av dem.

Og Herren hardnet Faraos hjerte, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn; og Israels barn gikk ut med høy hånd.

Men egypterne forfulgte dem, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem mens de slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon.

Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren.

Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt?

Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

Og Moses sa til folket: Vær ikke redde, stå stille, og se Herrens frelse som han vil vise dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.

Herren skal stride for dere, og dere skal tie.

Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover:

Men løft din stav, og rek ut hånden din over havet og del det, så Israels barn kan gå over tørt land midt i havet.

Og se, jeg vil hardne egypternes hjerter, så de vil forfølge dem; og jeg vil få ære gjennom Farao og hele hans hær, ved hans vogner og ryttere.

Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg har skaffet meg ære ved Farao, ved hans vogner, og ved hans ryttere.

Og Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyen som var mørk, stod foran, og stod bak dem:

Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky og mørke for dem, men den ga lys om natten for disse; så de kom ikke nær til hverandre hele natten.

Og Moses rakte ut sin hånd over havet; og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, så vannene ble delt.

Og Israels barn gikk inn i havets midte på tørt land; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.

Og egypterne forfulgte og gikk også inn etter dem i havets midte; alle Faraos hester, hans vogner og hans ryttere.

Og det skjedde at i morgenvakt så Herren ned på egypternes hær gjennom ildsøylen og skyen, og forstyrret egypternes hær.

Og han løsnet hjulene på deres vogner, så de fikk tungt for å dra dem; så egypterne sa: La oss flykte for Israels ansikt, for Herren strider for dem mot egypterne.

Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.

Og Moses rakk ut sin hånd over havet, og havet kom tilbake til sin styrke når morgenen kom; og egypterne flyktet for det, og Herren styrtet egypterne i havets midte.

Og vannene vendte tilbake og dekket over vognene og rytterne, og hele Faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; det ble ikke etterlatt en eneste av dem.

Men Israels barn gikk på tørt land midt i havet; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.

Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havbredden.

Og Israel så det store verk som Herren hadde gjort mot egypterne; og folket fryktet Herren og trodde Herren og hans tjener Moses.