Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

Herren er min styrke og sang, og han er blitt min frelse; han er min Gud, og jeg vil tilberede et sted for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

Herren er en krigsherre: Herren er hans navn.

Faraos stridsvogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte ledere er også druknet i Rødehavet.

Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en klump.

Din høyre hånd, o Herre, er blitt herlig i kraft: din høyre hånd, o Herre, har knust fienden.

Og i storheten av din herlighet har du kastet om kull dem som reiste seg mot deg; du sendte ut din vrede, som fortærte dem som halm.

Og med pusten fra dine nesebor ble vannene samlet; flommene stod oppreist som en haug, og dypet ble fast i havets bunn.

Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil ta igjen, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.

Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.

Hvem er som deg, o Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør underverk?

Du strakte ut din høyre hånd, og jorden svelget dem.

Du har i din barmhjertighet ført frem folket som du har frelst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

Folket skal høre og bli redde; frykt skal gripe innbyggerne i Palestina.

Da skal fyrster i Edom bli forbausede; de mektige mennene i Moab skal bli grepet av skrekk; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.

Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt.

Du skal føre dem inn og plante dem på fjellet av din arv, på det stedet, o Herre, som du har gjort for deg å bo i, i helligdommen, o Herre, som dine hender har grunnlagt.

Herren skal regjere for evig og alltid.

For faraos hest gikk inn med sine stridsvogner og sine ryttere i havet, og Herren førte vannene tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.

Og Miriam, profetinnen, søsteren til Aaron, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og danser.

Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har seiret strålende; hesten og dens rytter har han kastet i havet.

Så førte Moses Israel bort fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur; og de gikk tre dager i ørkenen og fant ikke vann.

Og da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannene i Marah, for de var bitre; derfor ble navnet kalt Marah.

Og folket murret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?

Og han ropte til Herren; og Herren viste ham et tre, som da han kastet i vannene, gjorde vannene søte: der innførte han for dem en forskrift og en bestemmelse, og der prøvde han dem.

Og sa: Hvis du i alvor vil høre på Herren din Guds røst, og gjøre det som er rett i hans øyne, og vil lytte til hans bud, og holde alle hans forskrifter, vil jeg ikke pålegge deg noen av disse sykdommene som jeg har brakt over egyptierne; for jeg er Herren som helbreder deg.

Og de kom til Elim, hvor det var tolv brønner med vann og tyve palmetrær, og de slo leir der ved vannene.