Folket lager gullkalven

1

Og da folket så at Moses forsinket kom ned fra fjellet, samlet de seg mot Aron og sa til ham: "Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham."

2

Og Aron sa til dem: "Ta av gullørene deres, fra ørene på konene, sønnene og døtrene deres, og bring dem til meg."

3

Og hele folket brøt av de gullørene som de hadde i ørene, og bragte dem til Aron.

4

Han tok imot dem fra deres hånd og laget en smeltet kalv med et verktøy. Og de sa: "Dette er din gud, Israel, som førte deg ut av Egypt."

5

Og da Aron så det, bygde han et alter foran det; og Aron kunngjorde og sa: "I morgen skal det være en fest for Herren."

6

Og de stod tidlig opp om morgenen og ofret brennoffer og bragte fredsoffer; og folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å more seg.

Moses ber om tilgivelse

7

Og Herren sa til Moses: "Gå ned; for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg:"

8

De har raskt avveket fra veien som jeg har befalt dem; de har laget seg en støpt kalv og tilbedt den, og offret til den og sagt: "Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypts land."

9

Og Herren sa til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et halsstivt folk:"

10

La meg nå være i fred, så jeg kan la min vrede blusse opp mot dem, og så jeg kan utslette dem; men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

11

Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"

12

Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.

13

Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget overfor deg selv, og sa til dem: "Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for alltid."

14

Og Herren angret over det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

Moses knuser tavlene og straffer folket

15

Moses snudde seg og gikk ned fra fjellet med de to steintavlene i hånden; tavlene var skrevet på begge sider.

16

Tavlene var Guds verk, og teksten var Guds tekst, gravert på tavlene.

17

Og da Josva hørte lyden fra folket idet de ropte, sa han til Moses: "Det er lyden av krig i leiren."

18

Men han sa: "Det er ikke stemmen av dem som roper for å vinne, heller ikke er det stemmen av dem som roper fordi de er blitt overvunnet; men lyden av dem som synger hører jeg."

19

Da skjedde det, da han kom nær leiren, at han så kalven og dansen; og Moses' sinne blusset opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem under fjellet.

20

Og han tok kalven som de hadde laget, og brente den i ilden, og malte den til pulver, og strødde det på vannet, og fikk israelittene til å drikke av det.

Arons forklaring

21

Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"

22

Og Aron sa: "La ikke min herres vrede blusse opp: du vet at dette folket er ondt."

23

For de sa til meg: "Lag oss en gud som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som bragte oss ut av Egypts land, vet vi ikke hva som er blitt av ham."

24

Og jeg sa til dem: "Den som har gull, la ham ta det av." Så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og ut kom denne kalven."

Levitene straffer de skyldige

25

Og da Moses så at folket var nakne; (for Aron hadde gjort dem nakne til sin skam blant sine fiender:)

26

Stod Moses i leirens port og sa: "Hvem er på Herrens side? La ham komme til meg." Og alle Levitt-sønnene samlet seg til ham.

27

Og han sa til dem: "Slik sier Herren Gud av Israel: La hver mann sette sitt sverd ved sin side, og gå inn og ut fra port til port gjennom leiren, og drep hver mann sin bror, og hver mann sin venn, og hver mann sin nabo."

28

Og Levitt-sønnene utførte ordet til Moses; og det falt den dagen om lag tre tusen menn av folket.

29

For Moses hadde sagt: "Hellige dere i dag til Herren, hver av dere over sin sønn og over sin bror; så kan han gi dere en velsignelse i dag."

Moses forsøker å gjøre soning

30

Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."

31

Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: "Å Gud, dette folket har syndet en stor synd og har laget seg guder av gull."

32

Men nå, hvis du vil tilgi deres synd, så gjør det; men hvis ikke, vennligst stryk meg ut av din bok som du har skrevet."

33

Og Herren sa til Moses: "Den som synder mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok."

34

Derfor, gå nå og led folket til stedet som jeg har talt til deg om; se, min Engel skal gå foran deg; men på den dagen jeg besøker, vil jeg tilregne synd på dem."

35

Og Herren rammet folket fordi de laget kalven som Aron hadde laget.