Og Herren sa til Moses: Dra bort herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

Og jeg vil sende en engel foran deg; og jeg vil drive ut Kanaanittene, Amorittene, Hittittene, Perizzittene, Hivittene og Jebusittene.

Til et land som flyter med melk og honning; for jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivbent folk; ellers vil jeg utrydde dere på veien.

Da folket hørte de onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.

For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivbent folk; jeg vil komme inn i midten av dere et øyeblikk og utrydde dere; derfor ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

Og Israels barn tok av seg smykkene ved fjellet Horeb.

Moses tok da tabernaklet og satte det opp utenfor leiren, langt unna, og kalte det Tabernaklet for menigheten. Og det skjedde at hver den som søkte Herren, gikk ut til tabernaklet, som var utenfor leiren.

Og da Moses gikk ut til tabernaklet, reiste hele folket seg og stod hver og en ved sin teltåpning og så etter Moses til han var gått inn i tabernaklet.

Og det skjedde, da Moses gikk inn i tabernaklet, at den skylignende søylen senket seg og stod ved døråpningen til tabernaklet, og Herren talte med Moses.

Og hele folket så den skyaktige søylen stå ved tabernaklets dør; og hele folket reiste seg og tilbad, hver mann ved sin teltåpning.

Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en venn snakker med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren; men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke tabernaklet.

Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.

Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.

Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

Og han sa til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med meg, så før oss ikke herfra.

For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.

Og Herren sa til Moses: Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.

Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil kunngjøre Herrens navn for deg; og jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.

Og han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.

Og Herren sa: Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på en klippe.

Og det skal skje, mens min herlighet passerer forbi, at jeg vil sette deg i en kløft av klippen, og jeg vil dekke deg med hånden mens jeg passerer forbi.

Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.