Og senere gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Slik sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde fest for meg i ørkenen.

Men Farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal adlyde og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.

Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.

Og kongen av Egypten sa til dem: Hvorfor lar dere folkets arbeid stoppe, Moses og Aron? Gå tilbake og gjør det dere skal.

Og Farao sa: Se, folket i landet er nå mange, og dere gir dem hvile fra arbeidet.

Og Farao befalte samme dag oppsynsmennene over folket og deres tilsynsmenn, og sa:

Dere skal ikke lenger gi folket halm for å lage murstein; de må gå selv og samle halm som før.

Og antallet murstein som de laget før, skal dere fortsatt forlange av dem; dere skal ikke redusere noe; de er late; derfor roper de: La oss dra og ofre til vår Gud.

La mer arbeid legges på mennene, så de må arbeide hardere; og de må ikke la seg distrahere av tomme ord.

Og oppsynsmennene over folket gikk ut med sine ledere, og de sa til folket: Slik sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm.

Gå, skaff dere halm hvor dere kan finne det; men ingenting av arbeidet deres skal reduseres.

Så folkene spredte seg over hele landet Egypt for å samle strå.

Og oppsynsmennene hastet dem, og sa: Fyll opp arbeidet deres, de daglige oppgavene, slik som i dager da det var halm.

Og lederne over Israels barn, som Faraos oppsynsmenn hadde satt over dem, ble pisket, og de ble spurt: Hvorfor har dere ikke oppfylt oppgaven med å lage murstein både i går og i dag, slik som før?

Da kom lederne over Israels barn og ropte til Farao, og sa: Hvorfor handler du slik med oss?

Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.

Men han sa: Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.

Gå derfor nå og arbeid; det skal ikke gis halm til dere, men dere må likevel levere kvoten av murstein.

Og lederne over Israels barn forsto at situasjonen var blitt vanskelig, etter at det var sagt: Dere skal ikke redusere noe fra mursteinene av deres daglige oppgave.

Og de møtte Moses og Aron, som sto i veien, da de kom ut fra Farao:

Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.

Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så urettferdig? Hvorfor har du sendt meg?

For siden jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han påført dette folket så mye ulykke; du har ikke frelst ditt folk i det hele tatt.