Og Herren talte til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

Og hvis du nekter å la dem gå, se, jeg vil straffe alle grensene dine med frosker.

Elven skal gi opp frosker i store mengder som vil komme inn i huset ditt, soverommet ditt, sengen din, tjenernes hus, over folket ditt, ovnene dine og deigen din.

Og froskene skal komme opp både på deg, og på folket ditt, og på alle tjenerne dine.

Og Herren talte til Moses: Si til Aron: Strekk hånden din ut med staven din over elvene, over bekker og over dammene, og la froskene komme opp over Egypts land.

Og Aron strakte ut hånden sin over vannene i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele landet.

Magikerne gjorde det samme med sine besvergelser og fikk frem frosker over Egypt.

Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Be Herren om at han fjerner froskene fra meg og mitt folk; så vil jeg la folket gå så de kan ofre til Herren.

Og Moses sa til Farao: Når skal jeg be for deg, tjenerne dine og folket ditt så froskene kan bli borte fra deg og husene dine, slik at de bare blir igjen i elven?

Han svarte: I morgen. Og Moses sa: La det være slik som du sier, så du kan vite at det ikke finnes noen som Herren vår Gud.

Og froskene skal forsvinne fra deg, og fra husene dine, og fra tjenerne dine, og fra folket ditt; de skal bare bli igjen i elven.

Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren fordi froskene var sendt mot Farao.

Og Herren gjorde etter Moses' ord; og froskene døde ut av husene, ut av landsbyene og ut av markene.

Og de samlet dem sammen i hauger, og landet stinket.

Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.

Herren sa til Moses: Si til Aron: Strekk staven din ut og slå støvet i landet, så det kan bli lus over hele Egypt.

Og de gjorde det; Aron strakte hånden sin ut med staven og slo støvet på jorden, og det ble til lus for både mennesker og dyr; alt støvet i landet ble til lus.

Magikerne prøvde også å fremkalle lus med sine besvergelser, men de klarte det ikke; så det ble lus hos både mennesker og dyr.

Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger; men Faraos hjerte ble hardnet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.

Og Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og stå fremfor Farao; se, han kommer ut til vannet; og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.

Ellers, hvis du ikke vil la mitt folk gå, se, jeg vil sende en svær fluesverm over deg, tjenerne dine, folket ditt og inn i husene; husene i Egypt skal være fylt med fluer, og jorden de står på.

Og jeg vil skille landet i Gosen, der mitt folk bor, så det ikke skal være noen svermer av fluer der; for at du skal vite at jeg er Herren midt i landet.

Jeg vil sette en skillelinje mellom mitt folk og ditt folk; i morgen skal dette tegnet være.

Herren gjorde slik; det kom en fryktelig sverm av fluer over Faraos hus, over tjenernes hus og over hele Egypt; landet ble ødelagt av fluenes sværm.

Farao kalte på Moses og Aron og sa: Gå dere, ofre til deres Gud i landet.

Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.

Vi vil gå tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han skal befale oss.

Farao sa: Jeg vil la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare ikke gå for langt bort: be for meg.

Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao, hans tjenere og folket hans i morgen; men la ikke Farao handle svikefullt igjen ved ikke å la folket gå for å ofre til Herren.

Og Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.

Herren gjorde etter Moses' ord; han fjernet sværmene av fluer fra Farao, fra hans tjenere og fra folket hans; det var ikke en eneste flue igjen.

Og Farao hardnet sitt hjerte denne gangen også, og han ville ikke la folket gå.