Nå skjedde det i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant fangene ved elven Kebar, at himmelen åpnet seg, og jeg så syner av Gud.

På den femte dagen i måneden, som var det femte året av kong Jehojakins fangenskap,

kom Herrens ord tydelig til presten Esekiel, sønn av Buzi, i kaldeernes land ved elven Kebar; og Herrens hånd var over ham der.

Og jeg så, og se, en virvel kom fra nord, en stor sky, og en ild som foldet seg inn i seg selv, og det var lys omkring den; fra midten av den var det som fargen av rav, ut fra midten av ilden.

Og fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Dette var deres utseende; de hadde form som et menneske.

Og hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.

Og føttene deres var rette; sålen av føttene var som sålen av en kalves fot, og de skinte som polert messing.

Og de hadde hender som et menneske under vingene sine på de fire sidene; hver av dem hadde sine ansikter og vinger.

Vingene deres var sammenføyd med hverandre; de snudde ikke mens de gikk; de gikk rett frem.

Når det gjelder ansiktene deres, hadde de ansiktet til et menneske, ansiktet til en løve på høyre side, ansiktet til en okse på venstre side; og de fire hadde også ansiktet til en ørn.

Slik var ansiktene deres: vingene deres var strukket oppover; to vinger av hver var sammenføyd med hverandre, og to dekket kroppene deres.

Og de gikk hver for seg rett frem; dit ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.

Når det gjelder likheten av de levende skapningene, var utseendet deres som brennende kull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene, og ilden var lysende, og fra ilden kom det lyn.

Og de levende skapningene løp og kom tilbake som utseendet av et lyn.

Nå, da jeg så de levende skapningene, se, et hjul på bakken ved de levende skapningene, med sine fire ansikter.

Utseendet av hjulene og arbeidet deres var som fargen av beryl, og de fire hadde likhet; deres utseende og arbeid var som et hjul i midten av et annet hjul.

Når de gikk, gikk de på sine fire sider; de snudde ikke når de gikk.

Når det gjelder ringene deres, var de så høye at de var fryktinngydende; og ringene deres var fulle av øyne rundt dem på de fire.

Og når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved dem; og når de levende skapningene ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet.

Der ånden skulle gå, gikk de; dit var ånden deres på vei; og hjulene ble hevet opp mot dem, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.

Når disse gikk, gikk de; og når disse stod, stod de; og når disse ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet opp mot dem; for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.

Og likheten av himmelhvelvingen over hodene til de levende skapningene var som fargen av en imponerende krystall, strukket ut over hodene deres ovenfor.

Og under himmelhvelvingen var vingene deres rette, en mot den andre: hver av dem hadde to, som dekket på denne siden, og hver av dem hadde to, som dekket på den siden, kroppene deres.

Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som stemmen til den Allmektige; når de stod, lot de vingene sine senke seg.

Og det var en stemme fra himmelhvelvingen som var over hodene deres, når de stod, og hadde latt vingene sine senke seg.

Og over himmelhvelvingen som var over hodene deres var likheten av en trone, som utseendet av en safirstein; og over likheten av tronen var likheten av utseendet av et menneske som satt oppå det.

Og jeg så som fargen av rav, som utseendet av ild rundt omkring inni det, fra utseendet av lenden hans og oppover, og fra utseendet av lenden hans og nedover; jeg så som det var utseendet av ild, og det hadde lys rundt omkring.

Som utseendet av buen i skyen på regnværsdagen, slik var utseendet av lyset rundt omkring. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet mitt, og jeg hørte stemmen av en som talte.