Og Herrens ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og si til de hellige stedene: profetier mot Israels land.

Og si til Israels land: Slik sier Herren: Se, jeg er imot deg, og jeg vil trekke sverdet mitt ut av sliren; jeg vil fjerne de rettferdige og de urettferdige fra deg.

Siden jeg vil kutte av de rettferdige fra deg, skal mitt sverd vende mot alle folk fra sør til nord.

At alt kjøtt må vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.

Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.

Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av de skremmende nyhetene som kommer; hvert hjerte skal svinne, alle hender skal bli svake, hver sjel skal bli urolig, og alle knær skal bli som vann; se, det kommer, og det skal bli oppfylt, sier Herren Gud.

Igjen kom Herrens ord til meg og sa,

Menneskesønn, profeter og si: Slik sier Herren: Si, Et sverd, et sverd er skjerpet og polert.

Det er skjerpet for å forårsake stor ødeleggelse; det er slipt for å skinne: skal vi da glede oss? Det er som å forakte staven til min sønn, som alle trær.

Og han har gitt det for at det kan håndteres; dette sverdet er skjerpet og polert, for å overgi det til drapsmannen.

Rop og klag, menneskesønn; for det skal komme over mitt folk, over alle Israels ledere. Frykten for sverdet skal hvile over mitt folk; så slå deg på låret.

Fordi det er en prøvelse, og hva med sverdet som forakter staven? Det skal ikke være mer, sier Herren Gud.

Derfor, menneskesønn, profeter, og slå hendene dine sammen, og la sverdet bli tredoblet; sverdet til de drepte; det er sverdet til de store mennene som har falt, som går inn i deres hemmeligste kammer.

Jeg har satt spissen på sverdet mot alle deres porter, så deres hjerte skal svinne, og ruinene deres bli mange: åh! Det er gjort klart og forberedt for slakt.

Gå den ene eller den andre veien, enten til høyre eller til venstre, alt etter hvilken vei du ser.

Jeg vil også slå hendene sammen, og jeg vil la min vrede hvile; jeg, Herren, har sagt det.

Herrens ord kom til meg igjen og sa,

Også, du menneskesønn, sett opp to veier, så sverdet til Babels konge kan komme; begge må komme ut fra ett sted; velg et sted, velg det ved veiskiltet til byen.

Lag en vei for at sverdet skal komme til Rabbath ammonittene, og til Juda i det befestede Jerusalem.

For Babels konge sto ved veiskillet, ved hodet av de to veiene, for å bruke spådom; han gjorde pilene klare, han konsulterte med bilder, han så på leveren.

Ved hans høyre hånd var spådommen for Jerusalem, for å utnevne kapteiner, for å rope høyt under slaktingen, for å forberede stormrammer mot portene, for å bygge en haug, og for å oppføre en festning.

Og det skal være for dem en falsk spådom i deres øyne, for dem som har sverget eder; men han vil huske syndene, slik at de må bli tatt.

Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har gjort deres misgjerning kjent, og deres overtramp er avdekket, så vil deres synder bli synlige i alle deres gjerninger; fordi jeg sier, at dere er blitt husket, skal dere bli tatt med hånden.

Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når misgjerningen skal ha en ende,

Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme; heve den som er lav, og senke den som er høy.

Jeg vil velte, velte, velte det: og det skal ikke være mer, inntil han kommer, hvis rett det er; og jeg vil gi det til ham.

Og du, menneskesønn, profeter og si: Slik sier Herren Gud angående ammonittene, og deres skam; si til dem: Sverdet, sverdet er trukket; for slakt er det polert, for å fortære på grunn av glansen.

Og du, menneskesønn, profeter og si: Slik sier Herren Gud angående ammonittene, og deres skam; si til dem: Sverdet, sverdet er trukket; for slakt er det polert, for å fortære på grunn av glitringen.

Skal jeg la det returnere til sliren? Jeg vil dømme deg der du ble dannet, i landet der du ble født.

Jeg vil utgyte min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg i flammen av min harme, og overgi deg i hånden på brutale menn, dyktige i ødeleggelse.

Du skal bli til brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer; for jeg, Herren, har sagt det.