Verse 1
Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen av måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
Verse 2
Menneskesønn, skriv ned navnet på denne dagen; Babels konge har stilt seg opp mot Jerusalem denne dagen.
Verse 3
Se, tal en lignelse til det opprørske huset, og si til dem: Slik sier Herren Gud: Sett en gryte på varmen, og fyll den med vann:
Verse 4
Samle de beste kjøttstykkene i gryten, låret og skulderen; fyll den med utvalgte bein.
Verse 5
Ta det beste fra flokken, la beinene brennes under den; la den koke godt, og la dem koke i den.
Verse 6
Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Til gryten med skum, som ikke har overflødd! Ta den ut bit for bit; la ingenting skade den.
Verse 7
For hennes blod er midt i henne; hun har sprøytet det på en stein; hun helte det ikke på bakken for å dekke det med støv.
Verse 8
For at sinne kan komme opp for å hevne seg; jeg har satt hennes blod på toppen av en stein, så det ikke skal dekkes.
Verse 9
Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre brennstedet stort.
Verse 10
Haug opp ved, tenn ilden, brenn kjøttet, krydre det godt, og la beinene bli brent.
Verse 11
Sett den tom på glørne, så metallet kan bli varmt og brenne, og urenheten kan smelte, og skummet bli fortært.
Verse 12
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Verse 13
I din urenhet finnes skammelighet: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset; du skal ikke bli fri fra din urenhet lenger, før jeg får mitt sinne til å hvile over deg.
Verse 14
Jeg, Herren, har talt: Det skal skje, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, verken spare eller angre; etter dine veier og dine gjerninger, skal de dømme deg, sier Herren Gud.
Verse 15
Også kom Herrens ord til meg, og sa:
Verse 16
Menneskesønn, se, jeg tar bort fra deg noe du holder kjært med et blikk; men du skal hverken sørge eller gråte, aldri skal tårene dine renne.
Verse 17
Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
Verse 18
Så jeg talte til folket om morgenen; og om kvelden døde min kvinne; og jeg handlet som jeg ble befalt.
Verse 19
Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
Verse 20
Så svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 21
Tal til Israels hus, slik sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, prakten av deres styrke, ønsket til deres øyne, og det som deres sjel har medynk med; deres sønner og døtre, som dere har forlatt, skal falle for sverdet.
Verse 22
Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene, eller spise brød fra mennesker.
Verse 23
Og båndene skal være på hodene deres, og skoene på føttene deres; dere skal ikke sørge eller gråte; men dere skal sørge over deres misgjerninger og sørge for hverandre.
Verse 24
Slik er Esekiel et tegn for dere: alt han har gjort, skal dere gjøre; og når dette skjer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.
Verse 25
Og du, menneskesønn, skal det ikke skje på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres storhet, ønsket til deres øyne, og det de har tenkt på, deres sønner og døtre,
Verse 26
Skal han som slipper unna den dagen, komme til deg for å få deg til å høre det med dine ører?
Verse 27
På den dagen skal din munn åpnes for ham som er sluppet unna; du skal tale, og aldri mer være stum; og du skal være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.