Og han sa videre til meg: Sønn av mennesket, spis det du finner; ta denne rullen, og gå og tal til Israels hus.

Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.

Og han sa til meg: Sønn av mennesket, la magen din ta til seg denne rullen som jeg gir deg. Så spiste jeg den, og den smakte som honning i munnen.

Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.

For du er ikke sendt til et folk med et fremmed språk, men til Israels hus.

Ikke til mange folk med ukjente språk, som du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.

Men Israels hus vil ikke lytte til deg; for de vil ikke lytte til meg, for hele Israels hus er sta og hardhjertet.

Se, jeg har gjort ansiktet ditt sterkt mot deres ansikter, og pannen din sterk mot deres panner.

Som en diamant hardere enn flint, har jeg gjort pannen din; frykt dem ikke, og la deg ikke skremmes av deres ansikter, selv om de er et opprørsk folk.

Dessuten sa han til meg: Sønn av mennesket, ta imot alle mine ord som jeg skal tale til deg i ditt hjerte, og hør med ørene dine.

Og gå til de i fangenskap, til barna av ditt folk, og tal til dem, og si: Så sier Herren Gud; om de vil høre eller ikke.

Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.

Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.

Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet, i åndens intensitet; men Herrens hånd var sterk over meg.

Så kom jeg til de i fangenskap ved Telabib, som bodde ved Chebar-elven, og jeg satt der hvor de satt, og forble der forundret blant dem i syv dager.

Og det skjedde etter syv dager, at Herrens ord kom til meg, og sa:

Sønn av mennesket, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn, og gi dem advarsel fra meg.

Når jeg sier til den onde: Du skal helt sikkert dø; men hvis du ikke gir ham advarsel, eller taler for å advare ham fra hans onde gjerninger for å redde livet hans; da skal den samme onde mannen dø i sin synd; men hans blod vil jeg kreve av deg.

Men hvis du advarer den onde og han ikke vender seg fra sin ondskap eller sin onde vei, skal han dø i sin synd; men du har reddet din egen sjel.

Igjen, når en rettferdig mann vender seg fra sin rettferdighet og begår ondskap, og jeg setter en snublestein for ham, skal han dø; fordi du ikke har gitt ham advarsel, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Likevel, hvis du advarer den rettferdige, og han ikke synder, skal han helt sikkert leve, fordi han er advart; og du har også reddet din sjel.

Og Herrens hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut på sletten, så vil jeg tale med deg der.

Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.

Da kom ånden inn i meg og reiste meg opp på mine føtter, og talte med meg og sa til meg: Gå, lukk deg inne i huset ditt.

Men du, O sønn av mennesket, se, de skal binde deg og holde deg fast, og du skal ikke gå ut blant dem.

Og jeg vil få tungen din til å feste seg til taket i munnen din, så du skal være stum, og ikke være en irettesetter for dem; for de er et opprørsk hus.

Men når jeg taler med deg, skal jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud; den som hører, la ham høre; og den som lar være, la ham la være; for de er et opprørsk hus.