Herren hånd var over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i dalen som var full av knokler,

Og lot meg gå rundt dem: og se, det var veldig mange i den åpne dalen; og de var meget tørre.

Og Han sa til meg, Menneskesønn, kan disse knoklene leve? Og jeg svarte, Å Herre Gud, du vet det.

Igjen sa Han til meg, Profeter til disse knoklene, og si til dem, Å dere tørre knokler, hør Herrens ord.

Slik sier Herren Gud til disse knoklene; Se, jeg vil gi pust til dere, og dere skal leve:

Og jeg vil legge sener på dere, og bringe opp kjøtt på dere, og dekke dere med hud, og gi dere pust, så dere skal leve; og dere skal vite at jeg er Herren.

Så profeterte jeg som jeg var befalt; og mens jeg profeterte, var det en lyd, og se, en rystelse, og knoklene kom sammen, ben for ben.

Og da jeg så, se, sener og kjøtt kom opp på dem, og huden dekket dem; men det var ingen pust i dem.

Da sa Han til meg, Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden, Slik sier Herren Gud; Kom fra de fire vindene, Å pust, og pust over disse drepte, så de må leve.

Så profeterte jeg som Han befalte meg, og pusten kom inn i dem, og de levde, og sto opp på sine føtter, en overmåte stor hær.

Da sa Han til meg, Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus: se, de sier, Våre knokler er tørre, og vårt håp er tapt: vi er skilt fra oss.

Derfor profeter og si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, O mitt folk, jeg vil åpne deres graver, og få dere opp av deres graver, og bringe dere inn i Israels land.

Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har åpnet deres graver, O mitt folk, og hentet dere opp av deres graver,

Og jeg skal sette min ånd i dere, og dere skal leve, og jeg vil plassere dere i deres eget land; da skal dere vite at jeg, Herren, har talt det, og gjort det, sier Herren.

Herrens ord kom igjen til meg og sa,

Dessuten, du menneskesønn, ta en pinne, og skriv på den, For Juda og for Israels barn; så ta en annen pinne, og skriv på den, For Josef, pinnen til Efraim, og for hele Israels hus hans venner:

Og forene dem til en pinne; og de skal bli én i din hånd.

Og når folkene blant ditt folk skal si til deg, Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?

Si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, jeg vil ta pinnen til Josef, i Efraims hånd, og stammene til Israel hans venner, og sette dem sammen med ham, også med pinnen til Juda, og gjøre dem til én pinne, og de skal være én i min hånd.

Og pinnene du skriver på, skal være i din hånd foran deres øyne.

Og si til dem, Slik sier Herren Gud; Se, jeg vil ta Israels barn fra de hedningene, hvor de har gått, og samle dem fra alle sider, og bringe dem inn til sitt eget land:

Og jeg vil gjøre dem til én nasjon i landet på Israels fjell; og én konge skal være konge over dem alle; og de skal ikke mer være to nasjoner, heller ikke skal de deles i to riker mer i det hele tatt:

De skal ikke lenger vanhellige seg med sine avguder, heller ikke med sine avskyelige ting, eller med noen av sine overtredelser: men jeg vil redde dem fra alle sine boliger, hvor de har syndet, og vil rense dem; så skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Og David, min tjener, skal være konge over dem; og de skal ha én gjeter: de skal også vandre i mine dommer, og holde mine forskrifter, og gjøre dem.

Og de skal bo i det landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, hvor deres fedre har bodd; og de skal bo der, også de, og deres barn, og deres barnebarn for alltid; og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.

Dessuten vil jeg gjøre en pakt om fred med dem; det skal være en evig pakt med dem: og jeg vil plassere dem, og la dem vokse, og vil sette mitt helligdom midt i dem for alltid.

Mitt tabernakel skal også være med dem: ja, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Og de hedningene skal vite at jeg, Herren, helliger Israel, når mitt helligdom skal være midt i dem for alltid.