Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg satt i mitt hus, og de eldste av Juda satt foran meg, at Herrens Guds hånd kom over meg.

Da så jeg, og se, en likhet som utseendet av ild: fra midjen og nedover var det ild; og fra midjen og oppover, var det som utseendet av lys, som fargen av rav.

Og han strakte ut hånden sin, og tok meg ved håret; og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds visjoner til Jerusalem, til døren av den indre porten som vender mot nord; hvor det var et sete for bildet av sjalusi, som provoserer til sjalusi.

Og, se, Israels Guds herlighet var der, i overensstemmelse med visjonen jeg hadde sett på sletten.

Så sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, nordover ved porten til alteret var dette bildet av sjalusi i inngangen.

Han sa videre til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør? De store avskyelighetene som Israels hus begår her, får meg til å dra langt bort fra mitt helligdom? Men vend deg ennå en gang, og du skal se enda større avskyeligheter.

Og han brakte meg til døren av gårdsplassen; og da jeg så, se, et hull i muren.

Da sa han til meg: Menneskesønn, grav nå i muren: og da jeg hadde gravd, se, en dør.

Og han sa til meg: Gå inn, og se hvilke avskyeligheter de gjør her.

Så gikk jeg inn og så; og se, hver slags krypende ting, og avskyelige dyr, og alle bildene av Israels hus, avbildet på muren rundt omkring.

Og der stod før dem sytti menn av de eldste av Israels hus, og midt i dem stod Jaasaniah, sønn av Shaphan, med hver sin røkelseskopp i hånden; og en tykk sky av røkelse steg opp.

Da sa han til meg: Menneskesønn, har du sett hva de eldste av Israels hus gjør i mørket, hver mann i sitt rom? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.

Han sa også til meg: Vend deg enda en gang, og du skal se større avskyeligheter som de gjør.

Da brakte han meg til døren av porten til Herrens hus som var mot nord; og, se, der satt kvinner og gråt for Tammuz.

Da sa han til meg: Har du sett dette, o menneskesønn? vend deg enda en gang, og du skal se større avskyeligheter enn disse.

Og han brakte meg inn i den indre gården til Herrens hus, og, se, ved døren til Herrens tempel, mellom portikken og alteret, var det omtrent femogtyve menn, med ryggen mot Herrens tempel, og ansiktet mot øst; og de tilbad solen mot øst.

Så sa han til meg: Har du sett dette, o menneskesønn? Er det ikke alvorlig for Judas hus at de begår disse avskyelighetene? For de har fylt landet med vold, og har vendt seg til å provosere meg til vrede: og, se, de setter en gren til sin nese.

Derfor vil jeg også handle med vrede: mitt øye skal ikke skåne, heller vil jeg ikke ha medfølelse: og selv om de roper i mine ører med høy stemme, vil jeg ikke høre dem.