Paulus, en apostel, (ikke av mennesker, ikke ved menneskers vilje, men ved Jesus Kristus, og Gud Faderen, som oppvakte ham fra de døde;)

Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

Nåde være med dere og fred fra Gud Faderen og vår Herre Jesus Kristus,

Som ga seg selv for våre synder, for å redde oss fra denne nåværende onde verden, etter Guds og vår Fars vilje:

Ham tilhører æren i all evighet. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så raskt har snudd ryggen til ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium:

Som ikke er et annet; men det er noen som forstyrrer dere og vil endre Kristi evangelium.

Men om vi, eller en engel fra himmelen, skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, la ham være forbannet.

Som vi sa før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner et annet evangelium enn det dere har mottatt, la ham være forbannet.

Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Er jeg ute etter å gjøre mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt skulle glede mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.

Men jeg vitner for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskenes tanker.

For jeg mottok det ikke fra mennesker, og jeg ble ikke lært det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.

For dere har hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg forfulgte Guds menighet uten mål og mening og herjet den:

Og jeg hadde større fordel i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt eget folk, fordi jeg var overordentlig ivrig etter fedrestradisjonene.

Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra mors liv, og kalt meg ved sin nåde, fikk behag i å

åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant folkeslagene; straks konfererte jeg ikke med kjød og blod:

Og jeg gikk ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia og kom tilbake til Damaskus.

Deretter, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å besøke Peter, og ble hos ham femten dager.

Men jeg så ingen av de andre apostlene, unntatt Jakob, broren til Herren.

Nå, de tingene jeg skriver til dere, se, for Gud lyver jeg ikke.

Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;

Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som var i Kristus:

Men de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.

Og deæret Gud i meg.