For fjorten år siden dro jeg igjen til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.

Og jeg dro opp etter en åpenbaring, og delte med dem evangeliet jeg forkynner blant hednene i et privat møte med de ansett som viktige, for å unngå å løpe forgjeves.

Men verken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til omskjæring:

Og dette skjedde på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn blant oss for å kontrollere vår frihet i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss tilbake til trelldom.

Til disse ga vi ikke etter, ikke engang for ett øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.

Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.

Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var overgitt til meg, slik som evangeliet for de omskårne var overgitt til Peter;

For han som arbeidet kraftfullt gjennom Peter til apostleskapet for de omskårne, var også mektig i meg mot hednene.

Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.

Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.

Men da Peter kom til Antiokia, konfronterte jeg ham ansikt til ansikt, for han kunne ikke unngå kritikk for sin oppførsel.

For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hednene; men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna dem, fordi han fryktet dem som var omskåret.

Og de andre jødene ble også påvirket av ham; så selv Barnabas ble dratt med av deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke handlet i tråd med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: "Hvis du, som er jøde, lever som hedningsfolk og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da hedningsfolk til å leve som jøder?"

Vi som er jøder av natur, og ikke syndere blant hedningene,

Og vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men gjennom troen på Jesus Kristus. Derfor har vi også trodd på Jesus Kristus, slik at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovens gjerninger; for ingen skal bli rettferdiggjort ved lovens gjerninger.

Men dersom vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, og vi selv også blir funnet som syndere, blir Kristus da en synders tjener? Gud forby!

For hvis jeg igjen bygger opp det jeg har ødelagt, blir jeg en lovbryter.

For jeg er gjennom loven død for loven, for at jeg kan leve for Gud.

Jeg er korsfestet med Kristus; likevel lever jeg, men ikke jeg, Kristus bor i meg. Og det liv jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg underskatter ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.