Verse 1
Å, dere så naive galater, hvem har forført dere, så dere ikke lenger følger sannheten? For øynene deres har tydelig sett Jesus Kristus, som ble korsfestet blant dere.
Verse 2
Dette vil jeg bare spørre dere om: Mottok dere Ånden ved lovens gjerninger, eller ved å høre troens budskap?
Verse 3
Er dere så naive? Etter at dere har begynt i Ånden, skal dere nå bli fullkomne ved det jordiske?
Verse 4
Har dere opplevd så mange ting forgjeves? Hvis det da virkelig har vært forgjeves.
Verse 5
Han som gir dere Ånden og utfører mirakler blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
Verse 6
Akkurat som Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Verse 7
Vet dere derfor at de som er av tro, de er Abrahams barn.
Verse 8
Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham og sa: 'I deg skal alle nasjoner bli velsignet.'
Verse 9
Så da er de som er av tro velsignet sammen med troens Abraham.
Verse 10
For så mange som er av lovens gjerninger, er under forbannelsen; for det er skrevet: 'Forbannet er enhver som ikke holder seg til alt det som er skrevet i lovens bok, for å gjøre det.'
Verse 11
Men at ingen menneske blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er tydelig; for den rettferdige skal leve ved tro.
Verse 12
Og loven er ikke av tro; men mannen som gjør dem, skal leve i dem.
Verse 13
Kristus har frikjøpt oss fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss; for det er skrevet: 'Forbannet er hver den som henger på et tre:'
Verse 14
Slik kan Abrahams velsignelse komme over hedningene gjennom Jesus Kristus, så vi kan motta løftet om Ånden ved tro.
Verse 15
Brødre, jeg taler etter menneskelig måte; selv om det bare er en menneskelig pakt, hvis den er bekreftet, kan ingen oppheve den eller legge noe til.
Verse 16
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
Verse 17
Og dette sier jeg: Pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, slik at den kan avskaffe løftet.
Verse 18
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
Verse 19
Hvorfor finnes da loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelsene, for at avkommet skulle komme, til hvem løftet var gitt; og den ble ordnet av engler ved hjelp av en mellommann.
Verse 20
Men en mellommann er ikke mellommann for én, men Gud er én.
Verse 21
Er da loven imot Guds løfter? Langt ifra; for hvis det hadde vært en lov som kunne gitt liv, da skulle virkelig rettferdighet vært av loven.
Verse 22
Men Skriften har konkludert alt under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
Verse 23
Men før troen kom, ble vi holdt under loven, stengt inne til den tro som skulle bli åpenbart.
Verse 24
Derfor var loven vår veileder som skulle føre oss til Kristus, slik at vi kan bli rettferdiggjort ved tro.
Verse 25
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en veileder.
Verse 26
For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
Verse 27
For så mange av dere som er døpt inn i Kristus, har kledd dere i Kristus.
Verse 28
Det er ikke lenger jøde eller greker, det finnes ikke slave eller fri, det finnes ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Verse 29
Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams avkom og arvinger etter løftet.