Jeg sier nå at arvingen, så lenge han er barn, ikke er annerledes enn en tjener, selv om han er herre over alt;

Men han er under tilsyn av forvaltere og lærere inntil tiden som er fastsatt av faren.

Slik var det også med oss; da vi var barn, var vi underlagt verdens krefter:

Men da tiden var oppfylt, sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

for å fri dem som var under loven, slik at vi kunne motta adopsjon som sønner.

Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Søns ånd inn i deres hjerter, som roper: Abba, Far.

Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis du er en sønn, så er du også en arving til Gud gjennom Kristus.

Men da dere ikke kjente Gud, tjente dere dem som ikke er guder.

Men nå, etter at dere har kjent Gud, eller heller er kjent av Gud, hvordan kan dere igjen vende tilbake til de svake og fattige krefter, som dere ønsker å være i slaveri under igjen?

Dere observerer dager, måneder, tider og år.

Jeg er redd for dere, for jeg frykter at mitt arbeid har vært forgjeves.

Brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er som dere: dere har ikke skadet meg i det hele tatt.

Dere vet hvordan jeg forkynte evangeliet for dere under min skrøpelighet.

Og min prøvelse som jeg hadde i mitt kjød, foraktet dere ikke, og forkastet dere ikke; men dere tok imot meg som Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

Hvor er da velsignelsen dere snakket om? For jeg kan vitne om at, hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.

Er jeg nå blitt deres fiende, fordi jeg sier dere sannheten?

De er entusiastiske for dere, men ikke til det gode; ja, de vil ekskludere dere, slik at dere kan være entusiastiske for dem.

Men det er godt å være ivrig alltid i gode ting, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.

Mine små barn, som jeg igjen føder i smerter inntil Kristus blir formet i dere,

jeg ønsker å være til stede med dere nå, og å endre mitt budskap; for jeg står i tvil om dere.

Fortell meg, dere som ønsker å være under loven, hører dere ikke loven?

For det er skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene med en trellkvinne, den andre med en fri kvinne.

Men han som var av trellkvinnen, ble født etter kjødet; men han som var av den frie kvinnen, var født etter løftet.

Disse tingene er en allegori: for dette er de to pakt; den ene fra Sinai-fjellet, som fører til slaveri, som er Hagar.

For denne Hagar er Sinai-fjellet i Arabia, og svarer til Jerusalem som nå er, og som er i slaveri med sine barn.

Men Jerusalem som er ovenfor, er fri, og hun er vår mor.

For det er skrevet: Glede deg, du som er ufruktbar og ikke føder; brist ut i sang, du som ikke har født; for den forlatte har mange flere barn enn hun som har en ektemann.

Nå er vi, brødre, som Isak var, barn av løftet.

Men slik som han som ble født etter kjødet forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det nå også.

Men hva sier skriften? Kast ut trellkvinnen og hennes sønn; for sønnen av trellkvinnen skal ikke arve sammen med sønnen av den frie kvinnen.

Så da, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie.