Sarai, Abrams kone, hadde ikke fått ham noen barn. Men hun hadde en egypterinnetjenestepike ved navn Hagar.

Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har hindret meg i å få barn; vær så snill, ta min tjenestepike, så kanskje jeg kan få barn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais stemme.

Da tok Sarai, Abrams kone, Hagar, sin egypterinnetjenestepike, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land, og ga henne til sin ektemann Abram som hans kone.

Og han gikk inn til Hagar, og hun ble gravid. Men da hun så at hun var gravid, ble hennes frue sett ned på i hennes øyne.

Da sa Sarai til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike til deg, men nå som hun ser at hun er gravid, er jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.

Men Abram sa til Sarai: Din tjenestepike er i din hånd; gjør med henne hva du vil. Og da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.

Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.

Og han sa: Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra, og hvor skal du gå? Og hun sa: Jeg flykter fra min frue Sarai.

Da sa Herrens engel til henne: Vend tilbake til din frue, og underordne deg under hennes omsorg.

Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din etterkommer meget tallrik, så mange at de ikke kan telles.

Og Herrens engel sa til henne: Se, du er gravid, og du skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.

Og han skal bli en vill mann; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo blant alle sine brødre.

Og hun kalte på Herrens navn som talte til henne: Du er Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?

Derfor ble brønnen kalt Beer-lahai-roi; den befinner seg mellom Kadesh og Bered.

Og Hagar fødte en sønn til Abram, og Abram kalte sin sønns navn, som Hagar fødte, Ismael.

Og Abram var seksogåtti år gammel da Hagar fødte Ismael til Abram.