Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.

Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.

Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.

La meg hente litt vann, vær så snill, og vaske føttene deres, og hvil dere under treet.

Og jeg vil hente noe brød for å mette dere; etterpå kan dere gå videre, for det er derfor dere er kommet til deres tjener. Og de svarte: Gjør som du har sagt.

Og Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Lag raskt tre mål fint mel, kna det og bak kaker på bålet.

Og Abraham løp til flokken og hentet en kalv, ung og god, og gav den til en ung mann; og han skyndte seg å tilberede den.

Og han tok smør og melk, og kalven han hadde tilberedt, og satte det foran dem; og han stod ved dem under treet mens de spiste.

Og de sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Og han svarte: Hun er i teltet.

Og han sa: Jeg vil helt sikkert komme tilbake til deg på den tiden av året, og Sara, din kone, skal få en sønn. Og Sara hørte det i teltåpningen bak ham.

Nå var Abraham og Sara gamle, og Sara hadde ikke lenger mulighet til å få barn slik kvinner pleier.

Derfor lo Sara for seg selv og sa: Etter at jeg er blitt gammel, skal jeg virkelig oppleve glede, selv om min herre også er gammel?

Og Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig få barn nå som jeg er gammel?

Er noen ting for vanskelig for Herren? På den bestemte tid vil jeg komme tilbake til deg, etter livets tid, og Sara skal få en sønn.

Da nektet Sara og sa: Jeg lo ikke; fordi hun var redd. Og han sa: Nei, men du lo.

Og mennene sto opp derfra og så mot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.

Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;

Siden Abraham helt sikkert skal bli en stor og mektig nasjon, og alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom ham?

For jeg kjenner ham, at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, og de skal holde Herrens vei for å gjøre rett; så Herren kan oppfylle det han har lovet Abraham.

Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig;

Jeg vil nå gå ned og se om de har gjort alt i henhold til ropet som har kommet til meg; og hvis ikke, vil jeg også vite.

Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.

Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige?

Kanskje det finnes femti rettferdige i byen; vil du ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdige som er der?

Det ville være langt fra deg å handle slik, å ødelegge de rettferdige sammen med de ugudelige; så de rettferdige ville være som de ugudelige; det ville være helt uforenlig med deg: Skal ikke dommeren over hele jorden handle rett?

Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, så vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:

Kanskje det mangler fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for å mangle fem? Og han sa: Hvis jeg finner førti og fem, vil jeg ikke ødelegge den.

Og han talte til ham enda en gang og sa: Kanskje det finnes førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti skyld.

Og han sa til ham: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale: Kanskje det finnes tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det, hvis jeg finner tretti der.

Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale med Herren: Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.

Og Herren gikk sin vei da han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.