Verse 1
Og to engler kom til Sodom om kvelden; og Lot satt ved porten til Sodom. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Verse 2
Og han sa: Se, mine herrer, kom inn til deres tjeners hus, og bli over natten. Vask føttene deres, så skal dere stå opp tidlig om morgenen og dra på veien deres. Men de sa: Nei, vi vil bli i gaten hele natten.
Verse 3
Men han presset dem sterkt, så de snudde seg og gikk inn til ham, og han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
Verse 4
Men før de la seg, omringet mennene i byen, også mennene i Sodom, huset, både gamle og unge, hele befolkningen fra byen.
Verse 5
Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan ha samleie med dem.
Verse 6
Og Lot gikk ut av døren til dem og lukket døren bak seg.
Verse 7
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
Verse 8
Se, jeg har to døtre som ikke har vært med noen menn; la meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem det dere anser for rett; bare ikke gjør noe mot disse mennene, for de har søkt beskyttelse under taket mitt.
Verse 9
Men de svarte: Gå unna! Denne mannen kom hit for å bo, og nå vil han dømme. Nå vil vi behandle deg verre enn dem.
Verse 10
Men mennene rakte ut hånden og dro Lot inn i huset til dem, og lukket døren.
Verse 11
Og de slo mennene ved døren til huset med blindhet, både de små og de store, så de ble utmattet av å finne døren.
Verse 12
Og mennene sa til Lot: Har du flere her? Svigersønner, sønner eller døtre? Hva enn du har i byen, bring dem ut fra dette stedet.
Verse 13
For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klagen over dem er blitt stor for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
Verse 14
Og Lot gikk ut og snakket til svigersønnene som hadde giftet seg med døtrene sine, og sa: Stå opp, kom dere bort fra denne byen, for Herren vil ødelegge den. Men han ble oppfattet som en som spøkte av svigersønnene.
Verse 15
Og da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og de to døtrene som er her, ellers vil dere gå tapt sammen med byen.
Verse 16
Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Verse 17
Og det skjedde at da de hadde ført dem ut, sa han: Flykt for livet; se ikke bak deg, og ikke stans i hele sletten; flykt til fjellet, ellers vil du bli tilintetgjort.
Verse 18
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Verse 19
Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet ved å redde livet mitt; og jeg kan ikke rømme til fjellet, for noe ondt kan ramme meg, og jeg vil dø.
Verse 20
Se, denne byen ligger nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg fly dit (er den ikke liten?), så skal sjelen min leve.
Verse 21
Og han sa til ham: Se, jeg har akseptert deg også med hensyn til dette, at jeg ikke vil ødelegge denne byen som du nevner.
Verse 22
Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
Verse 23
Solen hadde steget opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Verse 24
Da sendte Herren svovel og ild ned på Sodom og Gomorra fra himmelen.
Verse 25
Og han ødela byene, og hele sletten, og alle innbyggerne i byene, og det som vokste på jorden.
Verse 26
Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
Verse 27
Og Abraham stod tidlig opp om morgenen til stedet der han hadde stått foran Herren.
Verse 28
Og han så mot Sodom og Gomorra og hele sletten; røyken fra landet steg opp som røyken fra en ovn.
Verse 29
Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
Verse 30
Og Lot dro opp fra Zoar og bodde i fjellet, med sine to døtre; for han fryktet å bo i Zoar. Og han bodde i en hule sammen med de to døtrene.
Verse 31
Og den førstefødte sa til den yngre: Faren vår er gammel, og det finnes ikke en mann på jorden som kan komme inn til oss etter de skikkene som er vanlige.
Verse 32
Kom, la oss få vår far til å drikke vin, så vil vi ligge med ham, for å sikre avkom etter vår far.
Verse 33
Og de fikk faren sin til å drikke vin den natten; og den førstefødte gikk inn og lå med faren sin; og han la ikke merke til når hun la seg ned, eller når hun stod opp.
Verse 34
Og det skjedde om morgenen at den førstefødte sa til den yngre: Se, jeg lå med faren vår i natt; la oss få ham til å drikke vin også denne natten, så du kan gå inn og ligge med ham for å sikre avkom etter vår far.
Verse 35
Og de fikk faren sin til å drikke vin også denne natten. Den yngre stod opp og lå med ham; og han la ikke merke til når hun la seg ned, eller når hun stod opp.
Verse 36
Slik ble begge døtrene til Lot gravide med faren sin.
Verse 37
Den førstefødte fødte en sønn, og kalte ham Moab; han er far til moabittene den dag i dag.
Verse 38
Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.