Verse 1
Og Herren besøkte Sara, som han hadde sagt, og Herren gjorde mot Sara som han hadde talt.
Verse 2
For Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn da han var gammel, på den bestemte tid som Gud hadde talt til ham om.
Verse 3
Og Abraham kalte navnet på sønnen, Isak, som Sara hadde født ham.
Verse 4
Og Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, som Gud hadde befalt ham.
Verse 5
Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
Verse 6
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Verse 7
Og hun sa, Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle die? For jeg har født ham en sønn i hans alderdom.
Verse 8
Og barnet vokste opp og ble avventet; og Abraham holdt en stor fest den dagen Isak ble avventet.
Verse 9
Og Sara så sønnen til Hagar, den egyptiske, som hun hadde født til Abraham, og han ertet.
Verse 10
Derfor sa hun til Abraham, Kast ut denne trellen og hennes sønn; for sønnen til denne trellen skal ikke arve med min sønn, selv ikke med Isak.
Verse 11
Og dette var meget smertefullt i Abrahams øyne på grunn av hans sønn.
Verse 12
Og Gud sa til Abraham, La det ikke være smertefullt i dine øyne på grunn av gutten og på grunn av din trellkvinne; i alt som Sara har sagt til deg, hør på hennes stemme; for i Isak skal din ætt bli kalt.
Verse 13
Og også av sønnen til trellen vil jeg gjøre en nasjon, fordi han er din ætt.
Verse 14
Og Abraham sto tidlig opp om morgenen, tok brød og en vannkrukke, og ga det til Hagar, satte det på hennes skulder sammen med barnet, og sendte henne bort: og hun dro bort og vandret i ørkenen ved Beersheba.
Verse 15
Og vannet var tomt i krukken, og hun la barnet under en av buskene.
Verse 16
Og hun gikk og satte seg ned overfor ham et godt stykke unna, som en bueskytt; for hun sa, La meg ikke se barnets død. Og hun satte seg overfor ham, hevet stemmen sin og gråt.
Verse 17
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Verse 18
Reis deg, ta opp gutten og hold ham i hånden; for jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.
Verse 19
Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en brønn med vann; og hun gikk og fylte krukken med vann og ga gutten å drikke.
Verse 20
Og Gud var med gutten; og han vokste opp og bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
Verse 21
Og han bodde i ørkenen ved Paran; og hans mor fant ham en kone fra Egyptens land.
Verse 22
Og det skjedde på den tiden at Abimelek og Pihol, hærfører, talte til Abraham og sa, Gud er med deg i alt det du gjør.
Verse 23
Derfor, sverge nå til meg her ved Gud at du ikke vil handle falskt mot meg, eller mot min sønn, eller mot min sønns sønn; men ifølge den godheten jeg har gjort mot deg, skal du også gjøre mot meg og mot landet der du har oppholdt deg.
Verse 24
Og Abraham sa, Jeg vil sverge.
Verse 25
Og Abraham irettesatte Abimelek på grunn av en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
Verse 26
Og Abimelek sa, Jeg vet ikke hvem som har gjort denne tingen; du fortalte meg ikke om det, og jeg hørte ikke om det før i dag.
Verse 27
Og Abraham tok sauer og okser og ga dem til Abimelek; og de inngikk en pakt.
Verse 28
Og Abraham satte syv vær-lam til side.
Verse 29
Og Abimelek sa til Abraham, Hva betyr disse syv lammene?
Verse 30
Og han sa, For disse syv lammene skal du ta fra min hånd, at de må være et vitne for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
Verse 31
Derfor kalte han det stedet Beersheba; fordi de der sverget begge.
Verse 32
Slik inngikk de en pakt i Beersheba; så sto Abimelek opp, og Pihol, hærfører, og de dro tilbake til filistinernes land.
Verse 33
Og Abraham plantet en lund i Beersheba, og kalte der på Herrens navn, den evige Gud.
Verse 34
Og Abraham oppholdt seg i filistinernes land mange dager.