Det var hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som var i Abrahams dager. Og Isak gikk til Abimelek, filisterenes konge, til Gerar.

Og HERREN viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bo i landet som jeg skal si deg.

Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

Og jeg vil gjøre ditt avkom så tallrikt som stjernene på himmelen, og gi ditt avkom alle disse landene; og i ditt avkom skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

Fordi Abraham adlød min røst, og holdt mitt bud, mine forskrifter, mine lover og mine befalinger.

Og Isak bodde i Gerar.

Og mennene på stedet spurte ham om kona hans, og han sa: Hun er min søster; han fryktet å si: Hun er min kone, fordi han tenkte at mennene på stedet kunne drepe ham for Rebekka, fordi hun var vakker.

Og det skjedde, da han hadde vært der lenge, at Abimelek, filisterenes konge, så ut av vinduet, og så, og se, Isak lekte med Rebekka, sin kone.

Og Abimelek kalte på Isak og sa: Se, hun er virkelig din kone; hvordan kunne du da si: Hun er min søster? Og Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte, for at jeg ikke skal dø for henne.

Og Abimelek sa: Hva er dette du har gjort mot oss? En av folkene kunne lett ha ligget med kona di, og da ville du ha brakt skyld over oss.

Og Abimelek ga alle sitt folk ordre og sa: Den som rører ved denne mannen eller kona hans, skal helt sikkert bli straffet med døden.

Da sådde Isak i det landet, og fikk samme år hundrefold; og HERREN velsignet ham.

Og mannen ble stor, vokste seg stor, og ble meget rik.

For han hadde mange sauer og storfe, og et stort antall tjenere; filisterne misunte ham.

For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, hadde filisterne stoppet, og fylt dem med jord.

Og Abimelek sa til Isak: Gå vekk fra oss; for du er mye mektigere enn oss.

Og Isak dro derfra, og slo opp teltet sitt i Gerar-dalen, og bodde der.

Og Isak gravde på nytt brønnene for vann som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager; filisterne hadde stoppet dem etter Abrahams død, og han kalte dem et navn etter hva faren hadde kalt dem.

Og Isaks tjenere gravde i dalen, og fant der en brønn med kildevann.

Og hyrdene i Gerar stridte med Isaks hyrder og sa: Vannet er vårt; så han kalte brønnens navn Esek, fordi de stridte med ham.

Og de gravde en annen brønn, og stridte også om den; og han kalte navnet på den Sitnah.

Og han fjernet seg derfra og gravde en annen brønn; og for den stridte de ikke; og han kalte navnet på den Rehoboth; og han sa: For nå har HERREN gitt oss rom, og vi skal bli fruktbare i landet.

Og han dro derfra til Beersheba.

Og HERREN viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Gud for Abraham, din far; frykt ikke, for jeg er med deg, og vil velsigne deg og gjøre ditt avkom tallrikt for min tjener Abrahams skyld.

Og han bygde et altar der, og påkalte HERRENs navn, og slo opp teltet sitt der; og der gravde Isaks tjenere en brønn.

Så drog Abimelek til ham fra Gerar, og Ahuzzat, en av hans venner, og Phikhol, høvdingen for hans hær.

Og Isak sa til dem: Hvorfor kommer dere til meg, når dere hater meg og har sendt meg bort?

Og de sa: Vi så helt sikkert at HERREN var med deg; derfor sa vi: La oss nå lage en ed mellom oss, og la oss inngå en pakt med deg.

At du ikke vil gjøre noe ondt mot oss, slik som vi ikke har rørt deg, og gjorde deg ingenting annet enn godt, og har sendt deg bort med fred: du er nå HERRENs velsignede.

Og han laget et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.

Og de sto tidlig opp om morgenen, og sverget hverandre; og Isak sendte dem bort, og de dro fra ham i fred.

Og det skjedde samme dagen at Isaks tjenere kom, og fortalte ham om brønnen som de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.

Og han kalte den Shebah; derfor heter byen Beersheba den dag i dag.

Esau var førti år gammel da han tok til seg Judith, datteren til Beeri, hetitten, og Basemat, datteren til Elon, hetitten.

Disse var til sorg for Isak og Rebekka.