Og Isak kalte på Jakob, og velsignet ham, og ga ham en befaling og sa til ham: Du skal ikke ta en kvinne fra Kanaan.

Stå opp, gå til Padan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kvinne derfra, av døtrene til Laban, din mors bror.

Og Gud Den Allmektige velsigne deg, og gjøre deg fruktbar, og øke deg i antall, så du kan bli en mengde folk;

Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til dine etterkommere; at du må arve landet hvor du er fremmed, som Gud gav til Abraham.

Og Isak sendte Jakob bort; og han dro til Padan-Aram til Laban, sønn av Betuel syreren, bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

Da Esaus så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham bort til Padan-Aram for å ta seg en kvinne derfra, og at han i velsignelsen ga ham en befaling om at han ikke skulle ta en kvinne fra Kanaan;

Og at Jakob adlød sin far og sin mor, og dro til Padan-Aram;

Og Esau så at døtrene fra Kanaan ikke gledet Isak, sin far;

Da dro Esau til Ismael, og tok Mahalath, datteren av Ismael, Abrahams sønn, søster til Nebajoth, som kone, i tillegg til de andre konene han allerede hadde.

Og Jakob dro ut fra Beersheba, og gikk mot Haran.

Og han kom til et bestemt sted og ble der hele natten fordi solen var gått ned; og han tok steinene fra stedet og la dem som hodepute, og la seg ned for å sove.

Og han drømte, og se, en stige var reist opp fra jorden, og toppen nådde opp til himmelen; og Guds engler steg opp og ned på den.

Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;

Og dine etterkommere skal være som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest, øst, nord og sør; og i deg og i dine etterkommere skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.

Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

Og Jakob våknet av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.

Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.

Og Jakob stod tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt som hodepute, reiste den opp som en søyle, og helte olje på toppen av den.

Og han kalte navnet på stedet Betel; men byen het tidligere Luz.

Og Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg, og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise, og klær å ha på,

Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:

Og denne steinen, som jeg har reist opp som en søyle, skal være Guds hus; og av alt du gir meg, vil jeg helt sikkert gi tiende til deg.